Where to start...
Altså jeg er overvektig. Vil gå ned 20 -25 kg og er da normalvektig såvidt, men det er ok! Jeg gikk ned i overkant av 20 kg ved bruk av Reductil for ca 2,5 år siden, men klarte altså ikke å holde vekten. Sakte snek en kg seg på her og der, men det var greit nok, og plutselig var jeg altså her igjen... Som om jeg gikk i en døs og ikke merket det før alle kg var tilbake.
Så fikk jeg tips om ketolysekuren og leste boka. Startet opp og gikk på kuren i tre uker ca. Gikk ned 5-6 kg på den tiden, men alt gikk i starten og vekten stod nærmest stille hele tiden etter 9 dager. Jeg var borte, på hotell den helgen etter tre uker og hadde på forhånd bestemt meg for å kose meg, også med mat, for så å gå tilbake på ketolysen når jeg kom hjem. Sånn ble det jo absolutt ikke, jeg fråtset hele helgen og kom hjem 2,7 kg tyngre enn da jeg dro:eek: . Jeg klarte ikke finne motivasjonen til å gå tilbake på ketolysen og på impuls meldte jeg meg inn i vektklubb.no for et år likegodt :rolleyes: , og begynte kaloritelling. Den første uka gikk jeg ned 1,3. Helt flott, men mye var nok helgens fråtsing som rant litt av og ville gått av uansett. Uansett, neste uke gikk jeg opp 100g og nå har jeg vel gått opp enda 600 g. (Veiedag mandag).
Og jeg blir så uendelig fortvilet, for jeg vil jo ned i vekt, men jeg klarer ikke å få det til kort og godt. Har jo prøvd alle slags kurer før i verden, men utenom Reductil har jeg aldri klart å gå ned. Nå kjenner jeg at jeg er helt rådvill og vet ikke helt hva jeg skal gjøre, hvor jeg skal starte og med hva. På en måte kjenner jeg at jeg vil litt tilbake til ketolysen. Når jeg gikk der hadde jeg tross alt mindre magetrøbbel enn på noen andre kurer og ikke gallestensanfall som jeg har plagdes av ellers. -Og det er så j.... vondt :(
Uansett. Jeg har en venninne som driver med ketolyse og jeg har en annen som driver med vektklubb. Begge er en motivasjonsfaktor for meg, men jeg kjenner meg litt usikker på om jeg faktisk velger kur ut fra dem og ikke meg selv... Jeg vil ned i vekt, men ....
Problemet mitt når jeg går på kaloritelling er jo at jeg tillater meg mer av tingene enn jeg burde og når kvelden kommer er jeg kjempesulten og har ingen flere kcal igjen og hiver innpå noe likevel, samt at jeg rett og slett har vansker med å gi slipp på det jeg vil når jeg kan spise litt av det, det blir alltid mer enn tenkt. Samtidig er det jo mer en omlegging av livsstil som er mindre ekstrem enn ketolyse og som på en måte er mer noe jeg ser for meg at jeg må klare å leve på resten av livet før eller siden, om jeg ikke skal gå opp igjen etter hvilken som helst kur jeg nå velger.
Noe av grunnen til at jeg vil tilbake til ketolysen er at det på en måte er enklere å la helt være noen ting enn å ta litt. Samtidig kan man spise mye av det man KAN spise hvis man vil.
Det jeg hadde trøbbel med på ketolysen var savnet etter noe enkelt som ikke behøvde stekes eller kokes. Noe a la brødskive liksom. Ja, jeg vet Ziggylappene, men jeg fikk en litt ekkel konsistens på dem etter å ha oppbevart dem i kjøleskap. Det kan jeg jo endre på denne gangen!!!
Videre ble jeg jo veldig lei av egg.
Alle slankekurer innebærer forsakelser, og ønsket mitt om ned i vekt er så sterkt at jeg ikke vil gi meg, samtidig som jeg er så usikker på hva som er rett måte å gå videre på... Jeg har lest om andre kurer her, men .. Ja, det er liksom ketolysen som er det jeg tror passer meg best tross alt.
Så sitter jeg her da, og har skrevet lister over hva jeg faktisk kan spise på ketolysen og hva jeg kan ha som tilbehør og tenkt i det lange og brede og lurer på om jeg rett og slett skal hive meg på igjen på mandag...
Men så er jeg redd for å mislykkes da. Igjen. Og ende opp enda mer miserabel og enda større......
:nedfor: :nedfor: :nedfor:
Så tenkte jeg kanskje, om noen klarte å på en måte skjønne hvor jeg er og gi meg noen tips eller noe...
Hei igjen Teletubbien, velkommen tilbake i alle fall!
[size=3][/size]
Vanskelig å gi deg noe råd om hvilken filosofi du bør velge, alle er vi jo forskjellige. Du må ta det valget selv, utifra hva du føler passer best for deg.
[size=3][/size]
Jeg er lykkelig med mitt valg og synes det er "letteste" måten å leve på. Har også vært borti det med å telle kalorier men syntes det ble utrolig mye "jobb", var sulten hele tiden og følte jeg virkelig måtte passe på hva jeg puttet i munnen.
[size=3][/size]
Nå går alt nesten av seg selv, brukte litt tid til planlegging og tilrettelegging i begynnelsen og da kommer man fort inn i vanene. Nå spiser jeg når jeg er sulten og er mett lenge , har også fått tilbake den energien jeg har lett etter i mange år.
[size=3][/size]
Første valg blir å bestemme seg for hvilken filosofi man synes passer best, så sette seg godt inn i den OG HOLDE den over tid. Kroppen må få tid til å omstille seg til nye vaner og da vil ting gå lettere. Man har forferdelig lett for å tenke mest på alle begrensninger i starten, etterhvert sklir det over og man ser så mange muligheter.
Vil uansett ønske deg lykke til fremover med dine valg!
Det største skrittet man tar når man skal ned mange kilo, ligger i hodet... Omstillingen psykisk er ofte mer vanskelig enn selveste slankingen... Jeg har jobba mye med topplokket mitt for å skjønne hvorfor jeg er overvektig og hvorfor jeg vil går ned i vekt.. Hvordan vil jeg leve resten av livet... For meg har det handlet om livsstilendring... Jeg måtte bli nesten 40 år før jeg skjønte at det ikke nytta med kurer... Det har vært en lang vei å gå...
Når jeg fikk spørsmål om å bli med på ketolyse, sa jeg først nei, for jeg ville aldri gå på slankekur mer! Men så fikk jeg lest litt om det og gikk for det... Litt motvillig, for jeg syns man måtte forsake en del (frukt, ris og pasta var værst for meg). Men det gikk ikke mange dagene før det var greit, liksom.
Jeg fulgte boka slavisk de første 2-3 ukene. Da fikk jeg øvd meg og ble tryggere på meg selv. Og jeg syns at hittil så har det gått veldig så bra.
Jeg har spist vanlige kaker, jeg har drikki vin og sprit. Ikke masse, men litt. MEN jeg har ikke skeiet ut eller sprukket. Jeg kaller det ikke det... For det er en del av livet... Jeg begynner ikke på nytt etterpå, jeg bare fortsetter videre...
Boka leser jeg i nesten hver dag ennå, det er mange gode råd der.
Håper du finner ut av hva du vil gjøre... Uansett så vil vi heie deg frem :)
Bruk forumet og still spørmål. Det er så masse herlige folk her inne med kjempegod kunnskap...
Har et tips når det gjelder å ha noe enkelt liggende man kan ty til når man ikke har lyst til å lage noe. Ha en stabel med lapper (Bruker selv oppskriften på vaflene som står på ketolyse bakemiksen til disse, men bytter ut halvparten av miksen med havre. Da blir konsistensen perfekt!) liggende i kjøleskapet. De er gode kalde, men også veldig enkelt å varme dem i stekepanna. Nydelig med splenda og smør på eller sukkerfritt syltetøy. Kalde er de faktisk best med smør. splenda og kanel. Da blir det akkurat som tykklefse.
Jeg lager alltid 2 eller 3dobbel porsjon når jeg først lager røre. Hvis jeg ikke gidder å steke alt, kan også røra godt stå i kjøleskapet noen dager, eller fryses.
Dette redder meg når jeg ikke har matlyst eller rett og slett har en dårlig dag.
Hei, når jeg leser innlegget ditt så spør jeg meg selv hvor motivert du er. Jeg lurer på om du "tør" å bli slank, eller om det på en måte er trygt og godt å være der du er. Jeg er enig med Gerd i at mye sitter i hodet.
Det virker på meg som om du leter etter feil med slankekurer. Det er tungvint matlaging...nå har det gått 9 dager og jeg går ikke ned mer...nei nå har det gått 3 uker så nå skal jeg skeie ut i helgen. Jeg er veldig brutal og direkte, men det var inntrykket jeg fikk.
Du prøver en kur og forkaster den, og hopper rett på noe nytt. Så "virker" ikke den heller etter en uke eller to. Hadde du villet dette, så tror jeg en helg på et hotell ikke hadde vært noe problem. Da hadde du bare spist "lovlige" ting fra frokostbuffeen. Droppet poteter og bedt om ekstra grønnsaker.
Jeg tror ikke du var fysisk/psykisk kommet over karbosuget ennå, derfor sprakk du så totalt. Etter 3 uker er det altfor tidlig å ta en beslutning om sprekk uansett.
Jeg er vel vektmessig nokså lik deg. Jeg har gått på ketolyse i 4 uker og gått ned 6,6 kilo. Det fordelte seg slik:
3,6 kg
200 g
400 g
2 kg (to dager etter at jeg hadde gått opp 400 g):_oy:
1,2 kg
Som du ser, er det store forskjeller. I uke 2 begynte jeg med OE brød, rømmegrøt og smørgrøt. Det ble for mye melkeprodukter og nøtter for meg. I tillegg spiste jeg noe peanøtter i salat, og litt fløte i kaffe. Da jeg så at vekten stagnerte, tenkte jeg: Helsike heller! Og så strammet jeg inn og spiste bare det jeg visste var trygt.
Ikke glem at vi damer har mensen som driver og kødder med vekta. Jeg veide meg og hadde gått opp 400 g. Om kvelden fikk jeg menstruasjon. To dager etter hadde jeg gått ned 2 kilo! Det var tydelig at jeg bygde opp vann i kroppen.
Hvis jeg hadde gått av kuren etter 3 uker, så hadde jeg sikkert ikke vært så fornøyd i dag. Det er normalt å oppleve platåer hvor vekta står stille. Da gjelder det å holde ut. Spise mer fett og proteiner, drikke vann og tenke at det "løsner" snart.
Jeg tror ketolyse er det beste for deg. Du har prøvd og nå vet du hvor problemene ligger. Ha en pakke Fiberrik på lur hvis du ikke har tid til Ziggy-lapper. Det er ikke så gæli med Fiberrik. Vi teller ikke feilene våre, det er gammelt og glemt allerede. Husk at en liten sprekk har alle hatt. Det er bare å riste den av seg, og gå inn for å rette opp etterpå!:visemuskl
Vil bare tilføye at jeg i min slankeperiode ofte sto stille uten vektnedgang i 5-6 uker om gangen. Men jeg visste jo av erfaring at det bare var til å stå på, så ville det løsne. Det er ikke alle kropper som tar av fort. Det er bare noe man må akseptere. Du finner DIN måte, med den maten DIN kropp takler. Ketolysekuren er et flott utgangspunkt. Det finnes ingen snarveier til en slankere kropp. Du MÅ ofre litt. De som kjenner meg sier at jeg er standhaftig. Det hjalp meg i den prosessen. Jeg ga aldri opp !
Så har du valget da...om du virkelig VIL dette ! Og vil du, så får du lønn for strevet til slutt !
Det jeg tyr til når jeg ikke orker å lage mat,
er pakker med kjøttpålegg som jeg ALLTID
sørger for å ha i kjøleskapet.
Roastbeef, fenalår, skinkesteik, kalkunpålegg, pepperoni, etc. etc.
Dette kjøttet "smører" jeg med remoulade, majo eller tzatziki,
eller spiser oliven og ulike typer oster til.
I kjøkkenskapet har jeg alltid utallige poser med baconcrisp.
Det jeg synes er best med ketolyse er at jeg kan spise meg
METT, og at denne kosten gjør at jeg holder meg mett LENGE
etter måltidet. Faktisk opplever jeg at metthetsfølelsen
bare øker og øker en god stund etter måltidet.
Etter at jeg hadde gått på ketolyse i 4 uker så sto jeg
bom stille på vekta i nesten 5 uker!!! Jeg var dødsflink,
helt religiøs, fulgte boka SLAVISK og hadde ingen sprekker,
men allikevel... Kroppen min tok seg jammen god tid med
å bestemme seg, gitt... Jeg holdt på å bli helt gal, jeg.
Men jeg var så eitrende drittlei av å være feit, at jeg
bestemte meg for at DENNE kampen skulle JEG vinne,
så nå får dumme dumme kroppen bare høre etter snart,
enten den vil eller ikke.
Men dette er visstnok vanlig,
man må ikke gi opp for det. Det som er det aller fineste
med menneskekroppen - nemlig at vi alle er helt unike - er
samtidig det vanskeligste når det gjelder ulike typer kurer
og kosthold. Kroppene våre reagerer så forskjellig, og ingen
absolutte regler gjelder for alle. Når man har bestemt seg
for å følge et kosthold så må man først sette seg grundig
inn i de overordnete prinsippene og mekanismene som
gjelder, og deretter må man regne med å måtte gjøre
noen små tillempinger på bakgrunn av hvordan ens egen
kropp fungerer, matvarer man kanskje ikke tåler, o.l.
(MIN kropp viste seg å ikke tåle cherrytomater. Jeg spiste
bare 7 - 8 stk pr. dag, men det var nok til at vekta mi sto
stille i 5 uker! Da jeg sluttet å spise dem så løsnet det nesten
på dagen.)
Jeg er et sånt "håpløst" tilfelle som har ca 30 kilo å gå ned,
og har prøvd "ALT". Ingenting fungerte på meg, hverken
kaloritelling, pulverkurer ELLER langvarig og målbevisst trening.
For to år siden trente jeg 6 dager i uken, to timer hver dag,
MED personlig oppfølging, i 3 måneder i strekk UTEN at noe som
helst skjedde på vekta - tro det den som kan...!
Jeg fikk selvfølgelig bedre kondisjon, men var fortsatt like feit... :(
Fysio'n bare klødde seg i huet og skjønte ingenting... Jeg tror hun
tok det personlig, hun ble ihvertfall nesten mer oppgitt enn meg.
Lykke til videre med ketolyse! :)
Håper du også blir fornøyd med fremgangen etterhvert.
Vi snakkes!
Dette var en veldig nyttig tråd for meg også. Jeg sliter aller mest med å godta at noen av de tingene jeg er aller mest glad i, sånn som brød og pasta, de kan jeg ikke spise mer. Det er jo helt tullete; det fins jo så mye annet godt som attpåtil er MYE bedre for kroppen min. Likevel er det nesten som om jeg sørger over at jeg ikke får "kose" meg med disse. Psyken gjør mye med folk... Samtidig vet jeg jo utmerket godt at kommer jeg bare over den abstinenskneika der, går det så utrolig mye lettere. Det er knalltøft i starten. Ingen skal komme og si at slanking er lett for meg i hvert fall!
Den delen av psyken jeg har jobbet mest med etter kostholdsomlegginga er å slutte å tenke på mat som kos - trøst - slurp - namnam - digg - deilig - noe godt jeg har "fortjent" når jeg har vært flink eller har hatt en dårlig dag.
Jeg sier til meg selv daglig: mat er ikke kos, bare bensin.
Mat er bare noe fuel som jeg må fylle tanken med for å kunne kjøre videre.
Veldig befriende å klare og tenke på mat på den måten nå.
Denne tankegangen biter jeg meg fast i med nebb og klør,
for den skal hjelpe meg til å opprettholde et slankere liv resten av livet...
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
til deg...
