:nedfor: Er så deppa nå; sprakk igjen! 3 dager med "etegilde", kvalm og svart samvittighet. Vantrives i jobben, gruer meg til hver dag og jeg "takler" det med sjokolade...Hvordan skal jeg ellers gjøre det? Er så redd mine barn skal ende opp som meg; bruke mat som trøst, for å roe ned, for å feire osv.
Synes det er så fælt å være feit, det går ut over hele familien. Jeg deltar aldri i sosiale tilstelninger, hater 17.mai og får besteforeldrene til å ta med ungene i tog. Kjøper meg ALDRI klær, er ikke moro med størrelse 48! Ser heller ikke poenget med å pynte en gris! Jeg er "for tynn" for slankeoperasjon også, så dermed havner jeg i ingenmannsland. Jeg nekter folk å ta bilde av meg, og blir oppriktig sinna dersom de gjør det likevel. Og den neste som spør om jeg er gravid, blir uten fortenner!:mad:
Huff, for et innlegg; skikkelig partypooper!
Ville bare sende deg en liten hilsen om en god dag - du kan trenge en slik hilsen i dag! Det er vondt å gå å føle slik som du gjør. Men det er mange som er glad i deg for den du er og det må du huske på!!!
Så vondt at du skal føle deg sånn at du ikke kan tar del i så fine dager som 17. mai mm.
Og vondt at du "takler" følelser med feks sjokolade, men jeg vet hvordan det er . Fryktelig vanskelig å snu den vanen, men du er jo et stykke på vei, når du faktisk ser det selv at det er det du gjør. Da kanskje det er lettere å si til seg selv: Nei søren meg om jeg skal straffe meg selv mere ved å spise sjokolade osv. nok med at jeg ikke trives. Vet det er fryktelig vanskelig, men hver gang du klarer det så vinner du en seier over gamle tanker.
Vondt å deppe....vær snill mot deg selv. Du er like verdifull uansett hvor mye du veier. Ikke kall deg selv "stygge ord". Husk du er et flott menneske og mamma...bare det er nok til å rose seg selv og være stolt.
Ikke la en "sprekk" ødelegge for at du ønsker å endre spisevanene dine. Det tar tid, men du kommer til å seire tilslutt.
I dag er en ny dag og nye muligheter....og jeg krysser fingre for at du skal føle deg bedre, og "på'an igjen"
Jeg har nå gjennomført 3 uker på Ketolyse, men går hele tiden å tenker på om jeg skal slutte eller ikke. Jeg går også å vuderere en "sprekk".... føler liksom at jeg "fortjener" det :(
Jeg syns synd på meg, og vil veldig gjerne "trøste" meg med mat.... :rolleyes:
Vet ikke hvordan jeg kan snu tankegangen... prøvde healing en gang ( ikke pga direkte slanking, men for noe annet) hun dama var så rolig og behagelig, og jeg ble mye mere avslappet en periode.
Jeg er misunnelig på dem som har både styrke og motivasjon til å gjennomføre en slankekur når dem skal ned 20-30 kilo. Det virker så fjernt, å så uoppnåelig:(
Jeg kan desverre ikke gi deg tips, men kan hverfall fortelle at du ikke er alene... Håper at du klarer å begynne på an igjen. Lykke til
Hei. Jeg har akkurat begynt med lindberg/lavkarbo. Jeg forstår at det er lett å sprekke på en ketolyse kur. Kanskje er selve kuren for tøff? I går var jeg i bursdag og tok med egen kake som jeg fant oppskriften på i dette forumet. Den var utrolig god, og jeg klarte utfordringen med å bare forsyne meg en gang. Noen råd når du er så langt nede: gå en tur i skogen og studer mangfoldet der, lytt til fuglesangen, kjenn på roen. Ang klær så har jeg alltid hatet å kjøpe klær selv før jeg ble overvektig. Men man må ha på seg noe. Egentlig betyr ikke størrelsen så mye, de varierer jo mye fra merke til merke. Kappahl har noen fine gensere/kittler. Stormotebutikker er en god del dyrere, men det hender de har noe fint på salg. Min erfaring er at de har flinke ekspeditører som kan hjelp deg med å finne noen fine antrekk. Unn deg noe feiende flott til 17. mai. Husk at det å gå til frisøren å få en feiende flott freisyre, det kvikker også opp. Vær litt snil med deg selv. Dersom du bor i Vestfold kan jeg bli med deg til en bra stormotebutikk i Larvik, elle dra selv, Hannes mote eller stormote heter den. Det kan også hende at du bør gå til psykolog, noen dårlige vaner er så dypt forankret at de bør analyseres og det kan det være godt å få hjelp til. Dette ble et kjempelangt svar. Ønsker deh uansett lykke til videre.
Signèrer denne!!
[font=Comic Sans MS][/font]
Men vær snill med dere selv og unn dere den lykken det er å seire over dere selv, det å ta kontrollen tilbake!!
[font=Comic Sans MS][/font]
Det er kun dere selv som kan klare det, og DET KLARER DERE!!!
[font=Comic Sans MS][/font]
Jeg unner virkelig ALLE å lykkes med dette, dersom de ØNSKER det!! Men ønsker dere ikke det sterkt nok, vil dere falle i fristende "sprekk-feller" som skader selvtilliten deres. og DET UNNER JEG INGEN!!!
[font=Comic Sans MS][/font]
Det er ingen som har sagt at det skal være lett... MEN seieren og selvfølelsen som kommer, gjør det SÅ verdt det!!!
[font=Comic Sans MS][/font] VIL DERE DETTE, JA DA BRETTER DERE OPP ERMENE, OGSÅ KLARER DERE DET!!!
Hei Villebill, kan bare si been there, done that.. og kom ut på andre siden. Rådet jeg vil gi deg er: Gjør dette for din egen skyld. Bare for din egen. Ikke for barna dine, ikke for mannen din, ikke for å kunne gå i 17.maitoget! Samtidig kan det være en fordel at du jobber med å akseptere deg selv. Den du er har ikke med kroppen din å gjøre. DU vil gå ned i vekt, det er supert, da gjør du det som en gave til deg selv. Når du saboterer forsøkene dine, kjenn litt på hvorfor du gjør det. Dette kan være tøft, men du er i en prosess her som involverer mye mer enn bare kroppen din. Lykke til videre. Og klart du får dette til. Om du bare er litt snill med deg selv altså :)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
