Kristian sa for 20år siden:

Var det ikke noen her som hadde noe imot melk?

www.dagbladet.no/dinside/2004/06/08/399980.html

:rolleyes:

MHM sa for 20år siden:

Jeg har ikke så veldig mye i mot melk - annet enn at jeg mener vi ikke bør drikke for mye søt melk (heller syrnet melk, ost, smør m.m.). Men denne artikkelen tar noen snarveger. For studiene er gjort med kalsium-tilskudd i kapsler, ikke melk.... Og i de studiene som faktisk er gjort med melkeprodukter, så har de ikke korrigert for eventuell effekt av proteiner. Dessuten er alle melkeprodukter lavglykemiske, så det kan like gjerne være lavere insulinproduksjon som kalsiummengde som gir virkning. Det er dette som er så vanskelig med forskning på kosthold...HVA var det som viste effekt? Hvordan konkludere? Ikke for å strø salt i melke-sårene, for det kan absolutt være noe i det. Men jeg ville bare nyansere. :)

HP sa for 20år siden:

Kjempegode poeng MHM!!!

Min mening: Melk er for kalver.

Kalsium trenger vi! Ingen diskusjon om det...

Og jeg mener der finnes flere mennesker som er overvektig som følge av å drikke 7dl melk daglig, enn folk som er slanke som følge av å drikke 7dl melk daglig... :rolleyes:

Råmelk derimot... det kan ha noe for seg... men det er ikke det som selges i butikken... ;)

Ser det for meg: Ett slankere liv med Tine Ekstra Lett Melk! :eek:

Min mening om dette.... :p

Kristian sa for 20år siden:

Du har ett poeng MHM men studien er dypere enn som så, her kommer en tidligere rapport fra danmark.

En studie ved Institut for Human Ernæring på den kgl. Veterinær- og Landbohøjskole i København har vakt stor oppsikt i danske medier. De foreløbige resultater tyder på, at man kan tape i vekt ved å drikke melk.
Resultatene fra undersøkelsen vil bli fremlagt ved en europeisk fedmekongress i Prag i mai måned.

Det ser ut til at det er melkens kalsiuminnhold som virker slankende. Cand. scient Janne Lorenzen, som har gjennomført studiet som en del av sitt Ph.D. prosjekt sier at en viss mengde melk daglig kan gi et vekttap. Arne astrup suplerer med at det er mange dansker sim inntar mindre enn 800mg kalsium for dag, som vil kunne oppnå et vektap ved å komme opp på ett daglig kalsiuminntak på 1100-1200mg.

Undersøkelsen underbygger det tilsvarende amerikanske studier viser. Undersøkelsen er såpass fersk at de ikke vet langtidsvirkningene på stoffskifte.

Og du HP, du har ingen poeng, tøysekopp:D

Kalver drikker melk
Kuer spiser gress
Ulver spiser kjøtt
Bjørner spiser fisk
Kaniner spiser gullerøtter og salat.
rever spiser egg
Hva skal vi spise da:confused:

HP sa for 20år siden:

vi skal spise kua. ;)

Summer sa for 20år siden:

Men jeg tenker -som den melkemotstander jeg er- at med en hypotese om melkens sunnhet i kroppen- så ville gjerne ikke resultatet bli like oppløftende.
Jeg er for et sunt kosthold ikke bare noe som er slankende....

Enig med HP jeg... :ja: Men kalven er vel å foretrekke..:p

Kristian sa for 20år siden:

Det er ikke det jeg mener at vi ikke kan greie oss uten melk,,,, men det er heller ikke usunt. Hadde folk drukket melk fremfor brus, saft, nektar, jus eller te med sukker så hadde folk generelt vært slankere og sunnere. Men for all del, vann er den sunneste drikken.:o

Melk har kun ett aber og det er at det er slimdannende.

Summer sa for 20år siden:

Jeg ville ikke hatt melk som en del av mitt daglige kosthold, og jeg ville heller ikke anbefalt noen å bytte ut

Kristian sa for 20år siden:

Ny rapport fra det danske ernæringsrådet slår fast; Melk er en god kalsiumkilde og ett høyt inntak ser ut til å gi en positiv effekt på benutviklingen hos barn og unge, samt forsinke bentap hos voksne og eldre kvinner.
Det er ikke dokumentasjon for at melk har en negativ effekt på bentetthet eller øker risikoen for brudd.

WWW.ernaeringsraadet.dk

Kristian sa for 20år siden:

Det har vært fremført at jernopptaket hemmes av kalsium i tarmen. Forholdet er komplekse da jernopptaket påvirkes av andre næringstoffer.

Flere undersøkelser de senere år om emnet har ikke påvist i særlig grad at melkeinntaket hemmer jernopptaket.

HP sa for 20år siden:

Fant et sitat, på leting etter dokumentasjon som ikke er der... :p

HP sa for 20år siden:

Fant denne her: yogasenteret.no/Artikler/artikkel.php?article_id=121

Melk den perfekte drikk - for kalver

Christian Paaske, November 29th, 2002
Etter Moses oppdaget landet som fløt av melk og honning, har melkeprodukter i vår kultur nærmest blitt symbolet på sunnhet. Vi oppfordres massivt til å drikke melk og spise melkeprodukter som en viktig kilde til å ta vare på helsen. Særlig for kvinner i overgangsalderen skal melk være bra mot benskjørhet. Og for sports- og idrettsutøveren skal flere liter melk om dagen være gunstig, i tillegg til ost, yoghurt, is og andre melkevarianter. For ikke å glemme barn som skal vokse og bli store og sterke er jo melk viktig sies det. Men hvor mye av disse anbefalingene er basert på fakta ? Hvor mye er overtro ? Og hvor mye er ren propaganda fra melkeprodusentene ?

Kumelk vs. morsmelk
Blant pattedyr har hver dyreart en spesiell melkeblanding biologisk tilpasset avkommet. I de første seks ukene legger en kalv på seg 45 kilo, og trenger sterk benbyggning for å kunne stå oppreist allerede første dag, og fullt utvokst veie fire ganger mer enn et voksent menneske. Et barn legger på seg halvannet kilo på de første seks ukene, og bruker omtrent ett år på å stå oppreist.

• Kumelk har tre ganger mer protein enn morsmelk og fire ganger mer kalk. Begge deler er beregnet på sterk vekst. I tillegg inneholder kumelk et vekstfremmende hormon som kanskje er svaret på hvorfor mange av dagens ungdommer er mye høyere enn tidligere, og at kjønnsmodning og pubertetsalder blir stadig lavere ?

" I tillegg til makro-næringsstoffer, inneholder melk som et produkt av kjertler som har med forplantning og reproduksjon å gjøre, atskillige mengder hormoner, bl.a. thymus-aktiverende hormoner, eggstokk steroider, og en hormonell vekstfaktor. Hvilken rolle denne vekstfaktoren spiller i utviklingen av fedme eller kreft er enda ikke blitt undersøkt, men jeg regner med at vi vil høre mer om dette i den nærmeste fremtid." 1)

• Forholdet mellom kalk og fosfor er i morsmelk 2,35:1, mens i kumelk 1,27:1. I kalkopptaket er fosfor en vesentlig faktor i hvor effektivt kroppen kan oppta kalk. Lavt fosforinnhold betyr dermed lavt kalkopptak selv om forekomsten av kalk er stor. Som i praksis betyr at vi opptar mer kalk i morsmelk enn i kumelk. Fosfor er også viktig for utviklingen av hjernen og nervesystemet. Nervesystemet til en kalv er allerede fullt utviklet, men for mennesket er hjernen kun utviklet 23 prosent ved fødselen. Kumelk er beregnet på vekst av benbyggning, mens menneskebarnet først utvikler hjernen og nervesystemet og har mye langsommere fysisk vekst.

"Melk til et menneske og til et dyr bør naturligvis være forskjellig. Å gi kumelk til småbarn, uten å tenke på denne naturens orden, er naivt." 2)

• Morsmelk inneholder nesten dobbelt så mye kullhydrater som kumelk, 9 gram i forhold til 4,9 gram. Dette vekker ofte et søtbehov ved å drikke kumelk, og kan forklare hvorfor mange melkeprodukter søtes, som yoghurt, is, kakao, melk med honning m.m.

• Morsmelk inneholder kun 16 milligram natrium (salt), i motsetning til 50 milligram i kumelk. I tillegg saltes melkeprodukter som ost ytterligere for å gi dem mer smak, og kan lett bli en trojansk hest for høyt saltinntak.

• Hvis lite er bra er ikke mer alltid bedre. Selv om vi trenger kalk og proteiner vil for mye gi avfallsprodukter og belaste kroppen. Morsmelk er nøyaktig tilpasset barnets stoffskifte og balansert i forhold til kroppens behov. Men kumelk gir et overskudd som kroppen må kvitte seg med. F.eks. vil 100 gram kumelk gi 2,4 gram protein og 85 milligram kalk for mye. Dette går ut over utskillelesorganene som lever, nyrer og hud. Mye av overskuddet omdannes til slim og belaster og svekker først de indre organene for siden å bli lagret som belegg på innsiden av bl.a. blodårene, tarmveggene, slimhinner i øre, nese hals og forårsaker ofte infeksjoner i disse områdene.

"Denne avleiringen forsterkes gjennom den generelle slimdannelsen som alltid oppstår i fordøyelsen av melk. Slim avsetter seg bl.a. i luftveiene. Pustevanskeligheter, hyppige forkjølelser og allergier kan bli resultatet. Astmatikere bør helt unngå melkeprodukter. Den vanligste tendensen til tretthet og konsentrasjonsvansker kan være resultat av slim og kasein avleiringer. Kroppen må bruke mye energi i sine forsøk på å bryte ned disse avleiringene. Ytterligere ett bevis på hvor villedene påstanden er at man blir glad og får bedre helse av melk. I følge min erfaring belaster de beskrevne avleiringene hele kroppen, men spesielt bryst, lunger, livmor og eggstokker. Kvinner som lider av menstruasjonsbesvær, har vesentlig kunne forbedre sin helsetilstand gjennom helt å slutte med melk og andre melkeprodukter." 3)

"Selv sterilitet er blitt reversert ved denne fremgangsmåten - kanskje ikke så merkelig når man tar i betraktning at sterilitet i noen tilfeller er forårsaket at egglederne blokkeres og tettes igjen av slim." 4)

• Kvinner lider mer av skadevirkningene av melk enn menn, og problemene tar lenger tid å leges. Sett ut fra hvordan naturlige systemer fungerer virker dette rimelig. Det er mening at melk skal gå ut av kvinnen og ikke inn i henne. Når denne strømmen reverseres skaper det stagnasjon og blokkeringer. Melkeproteinet er usedvanlig tungt fordøyelig, det er ikke noe problem for en kalv med fire mager, men for barn er kumelk i hvertfall i det første leveåret særlig skadelig og bør unngås. Det skader først og fremst nyrene, men danner grunnlag for en rekke andre problemer som allergier, astma, overvekt, sukkersyke m.m.
• En undersøkelse av 20 000 spedbarn i 1930-årene viste at i løpet av de ni første levemånedene døde i gjennomsnitt 1,5 av 1000 spedbarn som ble ammet av spedbarnssykdommer, mens 85 av 1000 spedbarn som fikk kumelk, døde i samme periode. Dette skyldes også at morsmelk inneholder viktige antistoffer som bygger opp immunforsvaret og understreker viktigheten av å amme.
• Kumelk inneholder 300 ganger mer kasein enn morsmelk. Kassein er et ostestoff som er beregnet på utvikle en spesielt kraftig benbygning hos kalver. Men hos mennesket koagulerer kaseinet i magen og danner svære seige, kompakte og tungt fordøyelige klumper av ostemasse. Kasein brukes også i industrien til fremstilling av trelim.

Ikke alle drikker melk

• Melk inneholder et melkesukker, laktose som fordøyes ved hjelp av enzymet laktase som produseres i tarmsystemet. I de fleste tradisjonelle samfunn produserer ikke barn laktase etter at de er blitt avvent i en alder mellom to til fire år. Inntak av melkeprodukter etter denne alderen fører derfor til fordøyelsesbesvær, diare, kramper, allergi og andre sykdommer og kalles laktose-intolerans. I vesten har melkeprodukter inngått i standardkosten i mange generasjoner, og derfor produseres fortsatt laktase i tarmsystemet etter at de første barneårene er over, slik at individet fortsatt kan innta melkeprodukter. Blant danskene er det kun 2 prosent som ikke kan fordøye melk, hos sveitserne 7 prosent og blant hvite amerikanere 8 prosent. Men bortimot 70 prosent av alle svarte amerikanere er laktoseintolerante, 90 prosent av bantunegrene, 85 prosent av japanerne, 80 prosent av eskimoene og 78 prosent av araberne. I vesten har melk stor utbredelse, men i de fleste steder i verden drikker man rett og slett ikke melk. I dyreriket ser man heller ingen dyr som dier et annet dyr. Det er det kun mennesket som gjør. I USA er det en ku for hver annen person, og hver amerikaner spiser 175 kilo meierivarer i året. Og så glad som skandinaver er i melk kan vi ikke være langt unna.
• Hvis melk skal være så sunt, hvordan kan det ha seg at de land hvor melkekonsumet er på topp også topper statistikken med hjerte- og karsykdommer, kreft, sukkersyke, fedme, benskjørhet og andre sivilisasjonssykdommer ?

Psykologisk påvirkning

• Men melk virker ikke bare belastende på kroppens indre organer, nedsetter immunforsvaret og energinivået, men også på det mentale og psykologiske plan virker melkeprodukter inn på hjernen og nervesystemet og bidrar til sløvhet og passivitet. Flere undersøkelser viser at mennesker i etniske grupper som er laktoseintolerante , har en tendens til høyere intelligenskvotient enn mennesker fra grupper som ikke er laktoseintolerante.

"Fettet i kumelk virker dessuten isolerende og hindrer strømmen av elektromagnetisk energi gjennom kroppen, i tillegg til at den reduserer den seksuelle polariteten og dermed tiltrekningen mellom mann og kvinne" 5)

• En voksen mann sa en gang til meg, at hadde han ikke minst ti liter melk i kjøleskapet følte han seg ikke trygg. Kuer er riktignok hellige i India, men i vår kultur spiller melk nærmest en lignende rolle. Det er ikke uvanlig at det vekker følelsesmessige reaksjoner når det blir reist kritikk mot melk. Som foster næres vi gjennom navlestrengen og har en direkte biologisk forbindelse til vår mor. Etter fødselen overtar ammingen denne funksjonen, og opprettholder et både biologisk og følelsesmessig bånd mellom mor og barn. Avvenningen som skjer før eller senere er et viktig skritt for å gjøre barnet ernæringsmessig mer selvstendig og utvikle fordøyelsen til å oppta også annen næring enn morsmelk. Det er også en del av vår psykologiske utvikling å bli følelsesmessig uavhengig av vår mor. Men når man slutter med morsmelk og fortsetter med kumelk sabboteres denne avvenningen, ved å die en ku som morserstatning. Psykologisk opprettholdes den emosjonelle avhengigheten og skaper en generell mentalitet med tendenser til uselvstendighet, konformitet, frykt for forandring, mistenksomhet mot nyheter og avsky for det utradisjonelle. Staten og offentlige institusjoner forventes å ivareta foreldrefunksjoner av rettferdighet og omsorg. Janteloven og velferdssamfunnet har ikke kun sin årsak i at befolkningen er så glad i melk, men det kan likevel ikke stikkes under en stol at matvaner i forskjellige kulturer også preger mentalitet og atferd.

"På det åndelige plan, forener melk oss med den moderlige energien, og støtter alle følelsene forbundet med barndommen: følelser som hurtig bringes til overflaten som spontan latter og gråt, tilfredshet og avhengighet. Men imidlertid så lenge vi regelmessig drikker melk eller spiser melkeprodukter er vi ennå ikke avvent fra morsmelk, og følgelig uansett alder, er ikke i stand til å oppnå vårt fulle potensial som voksne." 6)

• I Bibelen finnes skriftsteder som refererer til dette. Paulus holder en skjennepreken hvor hebreerne får beskjed om hvor sløve de er blitt, og at de trenger å lære Guds ABC om igjen.

"For hver den som får melk, er ukyndig i rettferds ord, for han er jo et barn; men fast føde er for voksne, for dem som ved bruken har sine sanser oppøvd til å skille mellom godt og ondt." 7)

Kalk
Benskjørhet er et utbredt problem i den vestlige verden. Det er paradoksalt at i de landene hvor det drikkes mest melk er det også mest forekomst av benskjørhet. Dog topper eskimoene statistikken, på tross av et uvanlig høyt inntak av kalk. Men de har også stort inntak av animalsk protein. Bantukvinner i Afrika føder i gjennomsnitt 9 barn som de ammer i to år, de drikker ikke melk og spiser minimale mengder kjøtt, men mest korn og grønnsaker, og hos dem er benskjørhet nærmest ukjent.

• Det er et internasjonalt anerkjent vitenskapelig faktum at tilførselen av kalk i kostholdet kun i minimal grad påvirker kroppens kalkbalanse. Selv et høyt inntak av kalk forebygger ikkebenskjørhet. Dette som flere vitenskapelige undersøkelser har bevist synes å ha gått norske leger og ernæringsforskere hus forbi og fortsatt anbefales kvinner å drikke melk for å forebygge benskjørhet. Det som gir utslag på kroppens kalkbehov er forekomsten av animalsk protein som finnes i kjøtt, egg, fisk og melk. Så den mest farbare vei å gå for å bevare kroppens kalk er å skjære ned på dette i kostholdet.
• Så med et kosthold med lite animalsk protein er også behovet for kalk lavt, og det finnes rikelig av det i korn, grønnsaker, nøtter og frø og ikke minst tang. Melk er ikke bare virkningsløst som forebygging mot benskjørhet, men direkte skadelig fordi det tilfører kroppen enda mer animalsk protein som nettopp er årsaken til benskjørhet.

"Jeg vil gjerne understreke at den kalktapende effekten av protein i menneskekroppen er ikke et kontroversielt område i vitenskapelige kretser. Alle undersøkelsene som er gjort i de siste 55 år viser gjennomgående at den viktigste kostholdsmessige endringen vi kan gjøre hvis vi ønsker å skape en positiv kalkbalanse som vil bevare en sterk benbygning, er å redusere mengden av protein som vi spiser hver dag. Den viktige forandring er ikke kalkmengden som vi tar inn." 8)

Melk og miljøgifter
Etter Tjernobylulykken kom melk kraftig i fokus fordi melk viste de høyeste verdiene av strålingskade av alle næringsmidler. Og det tok lang tid innen melk kom i nærheten av risikofrie verdier. Grunnen til dette er at melk er det siste leddet i næringskjeden fra jord - planter - kjøtt - melk - melkeprodukter. Som gjør at gift- og avfallstoffer som plantevernmidlene DDT, PCB, og tungmetaller og radioaktive stoffer får den største konsentrasjonen i melk og melkeprodukter.
For å få kuene til å produsere mer melk fores de i dag i mange land med hormoner, antibiotika og kjemikalier, som i tillegg til å nedsette melkens kvalitet også gir avfallstoffer som påvirker dem som drikker melken. I dag blir 75 prosent av alle melkekyr i USA kunstig inseminert, og takket være superovulering og fosteroverføring kan en ku i dag føde et dusin kalver i året, istedenfor tidligere bare en. Levealderen på en ku i dag er i gjennomsnitt tre år mot tidligere 15 -20 år. Den stressfaktor som tilføres kuene med slik rovdrift påvirker også kvaliteten på melken.

Pasteurisering og homogenisering
Selv om pasteurisering av melk har avskaffet en smittekilde for infeksjonssykdommer går det også på bekostning av andre kvaliteter i melken. Kalver som ble gitt deres egen mors melk, men pasteurisert, levde ikke lenger enn seks uker. Andre forsøksdyr viste nedsatt forplantningsdyktighet ved å få pasteurisert melk. Ved pasteurisering forsvinner 50 prosent av C- vitamininnholdet i melken.

• Ved homogenisering brytes melkemolekylene ned i mindre biter, og enkelte stoffer passerer gjennom tarmveggen upåvirket av fordøyelsesprosessen. Et slikt stoff er et melkefettenzym, XO som ender opp i blodstrømmen og forårsaker irritasjon og sår på innsiden av blodårene. For å forsvare seg mot dette opphopes kolesterol og fiberdannelse omkring disse sårene og reduserer blodårenes smidighet. Dette kan være en av grunnene til at selv barn i vestlige land viser tegn på åreforkalkning. (Og særlig i land som tilsetter melk D-vitamin som forårsaker ytterligere kalkavleiring i blodårene.)
• Et forsøk i 1960 med amerikanske magesårpasienter på en melkediet ( "The Sippy Diet") viste at de fikk 50 prosent flere tilfeller av hjerteinfarkt enn pasienter som ikke fulgte denne dieten. Et lignende forsøk ble gjort i England og pasientene fikk da 50 prosent mindre hjerteinfarkt enn i den amerikanske gruppen. Men likevel 50 prosent mer hjerteinfarkt enn pasienter som ikke gikk på denne melkedieten. En av forskjellene her er at den amerikanske gruppen fikk homogenisert melk.

Melk og sukkersyke
Melk er for menneskekroppen det vanskeligst fordøyelige animalske protein. Det er ikke tilfeldig at melkeallergi er den vanligste næringsmiddelallergien. Og mange barn blir ofte kvitt sine allergiske plager når de slutter med melk og går over til soyamelk eller enda bedre kornmelk. I Tyskland har 12.000 - 14.000 barn og ungdommer sukkersyke og er avhengig av daglig insulintilførsel. I følge nyere forskning settes barnediabetes i sammenheng med en feilreaksjon i immunforsvaret mot kumelksprotein.

• Under barnets utvikling lærer immunforsvaret seg å skille mellom egne og fremmede stoffer. Først angriper immunforsvaret kumelksproteinet som et fremmedlegeme, men da dette proteinet i sin struktur ligner et menneskelig protein som finnes i bukspyttkjertelen og hjelper til med insulinproduksjonen, angripes også dette proteinet fordi immunforvaret "tror" dette er et fremmed kumelksprotein. Det dannes da antistoffer i immunforsvaret som i løpet av de første ti leveårene nedbryter for alltid 90 prosent av de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. Og resulterer i sukkersyke.
• I følge en laboratorietest på universitetet i Toronto har sukkersyke barn syv ganger flere antistoffer mot kumelksprotein i blodet enn sine jevnaldrende. På tross av dette synes enda ikke vitenskapen det er grunn til å advare barn mot å drikke kumelk. Dog frarådes spedbarn ikke å drikke kumelk det første året.

Til melkens forsvar
Melk er en del av vårt tradisjonelle kosthold og har vært brukt i tusenvis av år. Og enkelte samfunn har vært avhengig av melk for å kunne overleve under hardføre betingelser. Men den tradisjonelle melken er forskjellig fra den melken som serveres i dag. Melk bør ideelt drikkes rett fra brystet, og mister mye av sin kvalitet ved lagring, pasteurisering (en metode opprinnelig beregnet på vin.) og homogenisering. Også miljøgifter, medisiner, kunstgjødsel og sprøytemidler i fremstillingen av for, og kuenes stress fra unaturlig levemåte forringer ytterligere melkens kvalitet.

• I dag finnes såkalt "bio- melk" fra biologisk jordbruk som er langt å foretrekke fremfor "industrimelken". Og vil man fortsatt bruke melk er små mengder av surmelksprodukter som Cultura, naturlig yoghurt (uten sukker), kefir osv. de lettest fordøyelige alternativene.
  Særlig bør en være sparsom med harde salte oster, hvor konsentrasjonen av mettet fett, kolesterol og salt er vanskelig for kroppen å utskille, og ender isteden som opphopet avfallstoffer i indre organer som lever, nyrer, tarm, bukspyttkjertel og livmor og skader deres funksjoner. Morsmelk inneholder faktisk mer fett en kumelk, 4,0 gram i forhold til 3,5 gram. Og kan tyde på at å fokusere på melkefett som den store faren ved melk er å skyte på feil blink, når faktisk fett er det eneste næringsmiddel i kumelk som svarer til menneskets behov. Så lettmelksprodukter gir en falsk følelse av å velge de minst skadelige melkeproduktene, mens det i realiteten er protein, kalk og saltkonsentrasjonen i kumelk som er problemet. I smør er melkeproteinet fjernet, men er fortsatt mettet fett som gir kolesterol, i motsetning til morsmelk som er umettete fettsyrer.

"Fersk, rå, upasteurisert melk fra sunne kuer eller gjeiter i små mengder er sunt for barn. Faktisk når det ikke er mulig å amme er rå geitemelk det beste alternativet. Selv om næringsverdiene er nokså lik kumelk, viser det seg å gi færre allergiske reaksjoner enn melk som er homogenisert eller tilsatt vitaminer. God kvalitet upasteurisert, modne oster er bra til selskaper, de stimulerer vennlige følelser og god konversasjon" 9)

Alternativer til melk
Hvis melk er en tørstedrikk finnes det rikelig med alternativer hvor godt rent vann er det mest nærliggende. Men for mindre barn kan kornmelk 10 ) være en god løsning på mat som har lignende smak, konsistens, og næringsverdier som melk. I dag finnes det også på markedet en spesiell rismelk laget av ris og mandler.

• Soyamelk kan også brukes. Men man skal være oppmerksom på at soyabønner er også sterkt konsentrert protein. Faktisk inneholder soyabønner dobbelt så mye protein som kjøtt, og ti ganger så mye protein som melk. Selv om dette er av vegetabilsk opprinnelse og dermed lettere fordøyelig enn animalsk protein er det likevel tungt fordøyelig for nyrene og bør inntas i små mengder. Soyamelk egner seg bra til desserter, sauser, supper m.m. og bør kun sjeldent brukes som en drikk i seg selv.
• Ost som pålegg kan erstattes med nøttesmør, f.eks. sesamsmør (tahin.) som gir både fett og salt. Eller smørepålegg laget av bønner, tofu, grønnsaker osv. Ferdige pålegg finnes også, forhør deg i helsekostforretninger.

Noter:

1. Anne Marie Colbin s.154.
2. Naboru Muramoto. s.76
3. Steven Acuff s.80.
4. Anne Marie Colbin. s. 154
5. Michio Kushi. s. 17
6. Anne Marie Colbin (s.157).
7. Paulus brev til hebreerne 5.12-14.
8. Dr. John McDougall, ledende amerikansk ernæringsforsker. Diet for a New America, John Robbins s.193.
9. Anne Marie Colbin 156.
10. Se heftet "Balansert kost" eller "På Kornet" for oppskrift.

Kilder:

Food and Healing, Anne Marie Colbin,
Healing Ourselves, Naboru Muramoto
På kornet, Karen og Steven Acuff
Spis riktig unngå kreft, Michio Kushi
Diet for a New America, John Robbins

HP sa for 20år siden:

Jeg tror det er like vanskelig å finne "dokumentasjon" mot melk, som det har vært å finne dokumentasjon mot karbohydrater og sukker...

Hvorfor? Penger. Landbruk har i alle vestlige land vært selve grunnlaget for nasjonaløkonomien. Hvilken stat finansierer forskning som slår beina under statens livsgrunnlag? Til nå er svaret ingen. Men jeg vet at dette er noe som vil forandre seg... :snill:

Fedonisten sa for 20år siden:

Enig med deg om at det vil være vanskelig - ja for ikke å si umulig - å finne dokumentasjon "mot" melk, HP!

Selv tenker jeg mer som så - at det er da ikke så viktig for meg å ha dokumentasjon på alt jeg gjør eller tenker å gjøre. Prøver heller å bruke sunn fornuft og prøver og feiler. Det er vel det vi gjør de fleste av oss - i hvert fall her inne, er det ikke? Det er selvfølgelig forskjell på hvor alvorlige ting man skal prøve og feile med - men jeg klarer ikke helt å se at det vil skje en katastrofe hvis noen kutter ut melk.

Min erfaring innen "alternativ medisin" både i studier og arbeidsliv, er at matintoleranser ofte bunner i problemer med å fordøye ku-melk og at mange problemer løses hvis man fjerner dette helt fra kostholdet. En annen spennende ting er at pasienter med såkalt kronisk bihulebetennelse ofte blir helt symptomfrie bare ved å kutte ut ku-melka. Med såpass smertefulle plager syns jeg jo det er verdt å prøve - dokumentasjon eller ikke?

HP sa for 20år siden:

Jeg er helt enig med deg Fedonisten!

Dokumentasjon er viktig, men når alt kommer til alt så vi ta et individuelt valg i henhold til den dokumentasjonen som foreligger. Allt kan dokumenteres bare en har et dedikert forskerteam med et stort nok budsjett... :p

Og når du nevner bi-huleproblemer.... :D ALLE jeg kommer på som jeg noen gang har kjent som har vært plaget med bihulene, har også drukket masse melk! Og vært stolte av det! :_punk:

Kristian sa for 20år siden:

Det var ett langt innlegg du kom med HP, med veldig mye unøyaktigheter. Jeg har ikke tid til å kommentere det nå og jeg vet ikke om jeg gidder å kommentere alt men kan ikke du fremheve hva du mener er bra ved denne ..... så skal jeg komme tilbake natt til mandag og kommentere deg.

HP sa for 20år siden:

[quote] Melk den perfekte drikk - for kalver
Christian Paaske, November 29th, 2002[/QUOTE]

Det blir liksom litt feil å diskutere melk med en meierist... :p

Artikkelen jeg kopierte inn er skrevet av Kristian Paaske fra www.yogasenteret.no . Jeg står ikke for fakta i den, men det var den jeg fant... Og den støtter jo mitt syn.

Jeg er helt sikkert på at du fra ditt faglige ståsted opplever den som unøyaktig og kansje unyansert. Men sånn vil det liksom alltid være. Der vil alltid være unøyaktigheter i all forskning på mennesker... Vi er så mange faktorer at vi aldri vil kunne bli gardert 100% i en studie...

Et solid flertall av menneskene her på kloden tåler ikke melk, det synes jeg sier sitt om hvor stor posisjon melk skal ha i et sunt balansert kosthold...

(Og det er faktisk vi som drikker mye melk som har osteporose(beinskjørhet) som et folkehelseproblem)

--

Min mening! ;)

Kristian sa for 20år siden:

At store deler av verden ikke tåler melk er så, men vi skandinaver er har drukket melk i generasjoner og tåler derfor melk, de fleste av oss.
En helt melkefri kost gir:
Mindre; fett, protein, kalsium, kalium og B-vitaminer
Mer; Karbohydrater
Kan gi redusert lengdevekst

Mulige årsaker til brudd forårsaket av benskjørhet:
Lite kalsium
mye kaffe
røyking
lite K-vitamin
Lite D-vitamin
Lite fysisk aktivitet
mye alkohol
glatte fortau/kuppert terreng
lang kroppslengde
lav vekt
høy levealder
medikamenter
genetisk disposisjon

Lurer på om ikke MHM hadde noen punkt til som magnesium og fosfor.

Uansett så blir det litt for enkelt å si at mye melk har skyld i benbrudd her i landet når det også er så mange punkt som er typisk for oss her i nord.

Iset sa for 20år siden:

Nå er ikke jeg helt fan av meningene til Christian Paaske da, har vært på kurs med ham et par ganger og kjenner godt til det mannen der. :P
Han mener jo kjøtt er fy-fy og korn er det viktigste vi kan få i oss. Han er en makrobiotiker, men har faktisk begynt å spise kjøtt igjen nå, så nå ser han faktisk ikke så syk ut lenger!

Ellers må jeg si at jeg ikke er noe særlig fan av å drikke melk heller. Melk i maten bruker jeg, rett og slett av mangel både på fantasi og penger (soyamelk og rismelk er dyrt), og jeg er avhengig av ost. :D
Men å drikke melk blir for rart for meg.... Å gå rett fra puppen til mora og rett på "puppen" til kua, når alle andre arter enn mennesket går fra morsmelk til vann, høres helt feil ut syns jeg.....
En ting er at vi kan ha nytte av melkeprodukter, feks meierismør, men en annen ting er om det er så sunt å drikke ren melk. De fleste melkeprodukter som er bra for oss er jo bearbeidet, som feks yoghurt. (melkesyrebakterier).

Er enig i at det er for lettvint å skylde på melk alene som en benbrudd-faktor, når vi røyker, drikker kaffe, får i oss for lite vitaminer osv, men jeg tror faktisk vi kan sette melk på den listen der......

Fikk høre av læreren min på H.D (ernæringsterapeut Frede Damgaard, utrolig dyktig mann, allvitende) at det ikke finnes EN eneste dokumentasjon på at melk forebygger benskjørhet hos mennesker. Ja det finnes artikler skrevet av leger, journalister, osv, men ingen DOKUMENTASJON!
Frede Damgaard hadde visstnok prøvd i månedsvis å få tak i det, men uten hell. Og meieriene i Danmark (som norske Tine) hadde motarbeidet ham på det kraftigste hele tiden.

ayliah sa for 20år siden:

her var det mange meninger ja..GODT det... jeg har alltdi drukket melk..det vil si..ikke i bøtter og spann..men innimellom har jeg fått "melkehunger"...drakk kanskje 1 liter i uken..og jeg merker..jeg savner det veldig innimellom!!men har bare drukket..tja.en liter tilsammen på 5 måneder nå snart..!men må ærlig innrømme...savhner det...og nesquicken til(ikke så sunt nei...:o )

Men apropo..bihulbetennselse...jeg har ALDRI før i mitt liv hatt bihulebettenlse og allergier..gjett hva..jeg hadde det for 2 måneder siden..og fått allergi....nå?har ALDRI hatt noe av det før...hva kan ha skjedd??nå går jeg på zyrtec...tatttre tabletter..(jeg HATER medikamenter).....noen som har alternative ting som også virker som antihistaminer?altså..hjelper på allergi??ikke vet jeg hva jeg er allergisk mot heller....

Summer sa for 20år siden:

Lange kropper gjør det lettere å få et brudd ja... men ikke å få benskjørhet (same gjelder glatte fortau).
Høy levealder har selvsagt noe å si, men bare en faktor og er absolutt påvirkbar av forebygging og riktig kosthold underveis...
Feilernæring... Ja, enig med deg, men jeg tror ikke det er mangel på melk akkurat... :p
Og når det gjelder medisinering, så har jeg to ting å si:
Ja det har nok en invirkning på benskjørhet, men kansje vi ikke hadde trengt en del av medisinene om vi hadde lagt om til et sunnere kosthold, og kuttet ut melken...?
Melk er også en hemmer for opptak av medisiner. Mange medisiner skal ikke taes sammen med melk, og endel mennesker overmedisineres fordi melken hemmer opptaket i tarmen, og derfor blir leveren belastet med unødvendig ekstra medikamenter, og kroppen får heller ikke en jevn dose fordi melkeinntaket varierer...

Kristian sa for 20år siden:

lange kropper og glatte fortau gjør at vi lettere får brudd og det er ofte når vi får brudd at benskjørhet oppdages. Fysisk aktivitet er viktig for å forebygge benskjørhet. Hoppe på trampoline skal være svært effektivt for å styrke benbygningen.
Medisinbruken i vestlige land er nok større på grunn av lettere tilgjengelighet, og ja vi hadde nok hatt mindre behov for medisiner hvis vi ikke hadde spist alle de raffinerte karbohydratene.
Hemmer opptaket av medisiner? finnes det dokumentasjon på det? Jeg vet at melk har en nøytraliserende effekt. Hvis noen får i seg syre eller base kan en redusere skadene ved å drikke melk.

Summer sa for 20år siden:

Summer sa for 20år siden:

www.nealhendrickson.com/mcdougall/030400pudairyproductsfalsepromises.htm

Fant foresten en side med mye info med kildehenvisninger av dokumentajson.. :)

Kristian sa for 20år siden:

90% av D-vitaminene får vi fra sollyset sa han, skal tro om vi får i oss nok sollys gjennom vinteren her i nord?
Og de nesten vegetariske afrikanerne, skal tro om de blir så gamle at de kommer i risikoalderen for benskjørhet...

Nille sa for 20år siden:

Halllooooooo Liiiiiiseee !!!

Du ER klar over at du diskuterer med en MEIERIST her ??
Nøtter ikke det vettu !!!

:D ...men det ER morsomt å følge med.....:D

hilsen meg som sluttet å drikke melk i 6. klasse etter en særdeles ubehagelig opplevelse under skolefrokosten på Uranienborg skole i Oslo........ :p

Fedonisten sa for 20år siden:

Hmmm - jeg lurer nå på jeg....hva som er viktigst? Å ha rett i diskusjonen om melk eller å finne det som fungerer best for hver enkelt? Men kanskje det er "å banne i kirka" å tenke sånn???? :cool:

Summer sa for 20år siden:

Det viktigste Fedonisten, er å ha det gøy og diskutere :)
En del av det å diskutere er å freme egne synspunkter.
Jeg har aldri sagt jeg sitter på den hele og fulle sannheten, men jeg argumenterer med det jeg kan.
I følge blodtypedietten er det blodtypeskille på hvem som genetisk har godt av melk, og i følge andre teortikere har melken dårlig effekt på alle kropper.

Jeg mener selvsagt at om noen har glede av å drikke melk, og ikke har noen ubalanser eller plager så må de jo for all del gjøre det, men jeg mener også at det er lurt å kutte ut noe som kan være med på å skape og opprettholde ubalansene folk har i kroppene sine.
Og jeg synes ikke Den Norske Stat skal gå ut og si at vi må ha melk...

HP sa for 20år siden:

Så du mener å påstå at om en ikke faller å brekker foten, så har en ikke benskjørhet? :confused: Studier som viser at vi har svakere ben enn for eksempel asiater, som forøvrig lever lengre enn oss, er jo basert på bentetthets prøver, ikke bruddstatistikk. :snill:

Og Fedonisten, en må jo nesten ha flere syn for å kunne avgjøre hva som er riktig for en selv. Ubehag, uheldige virkninger knyttet til melk er vel ofte såpass diffuse at en må vite om hva en skal kjenne etter for å kunne gjøre noe, en må vite om at det kan være uheldig... Derfor er slike diskusjoner så utrolig viktige!

Jeg er oppvokst med at melk er et helt nødvendig næringsstoff som alle trenger... Måtte selv finne ut at det var det jeg ikke tålte, måtte selv kjempe for å få det akseptert i heimen... (Laktoseintoleranse) :(

Fedonisten sa for 20år siden:

Det morsomme med å legge inn så korte innlegg som....

....er at da våkner diskusjonen litt til igjen - og innleggene blir lengre igjen! :p Ingen visste vel at jeg syns diskusjonen var bra - og at innleggene var nyttige? Nei.....det var det ingen som visste.

Men - spøk til side! Jeg var faktisk avhengig av melk før jeg. Skikkelig! Var ikke så ekstremt store mengder jeg drakk (tror jeg) - men jeg MÅTTE ha det! Og det tenker jeg en del på når TINE-reklamen ruller over TV-skjermen... "Må ha det - bare MÅ ha det!"

Favoritten på lørdagskveldene når jeg var i ten-årene var pop-corn og iskald melk.

Kristian sa for 20år siden:

Jo visst kan du ha benskjørhet uten brudd, men det blir gjerne ikke sjekket før det oppstår ett brudd.

Det gamle rådet har muligens noen bivirkninger, men uansett så virker melk nøytraliserende. La oss nå si at du får syre på fingrene, da svir det og da hjelper det å ha på lut. Problemt da er at har du på for mye lut så er det like ille, har du på melk så kan du ikke ha på for mye. Bruker du vann så kan det ikke bli nok.

Hvordan merker du at du ikke tåler laktose? Jeg vet om en som ikke tåler søtmelk men tåler syrna melk og brunost. Selv så unngår jeg melk/fløte når jeg er forkjølet for melken virker slimdannende og da blir sårheten i halsen verre.

HP sa for 20år siden:

Jeg merket at jeg ikke tåler laktose i forbindelse med den obligatoriske sunne lørdagsgrøten. Jeg ble kvalm, uvel og sure oppstøt. En gradivs utvikling (over ca 3 år (14-17)) som endte med akutt magevondt, og sprut... :rolleyes: ved hvert melkeinntak (uansett hvor lite det var).

Ost går forøvrig helt bra.

Men jeg har i perioder fått uforklarlige og svært ubehagelige flytende muskelsmerter i overarm/bryst i forbindelse med inntak av fermenterte melkeprodukter - rømme. Men ikke hver gang heldigvis... Klart å kutte mye ned da... :p

Noen andre som har erfaringer med melk? :snill:

HP sa for 20år siden:

Bare kom på et annet "godt råd" i forbindelse med melk... Nøytralisering av sur mage.... Det er også utgått på dato. Melk er syredannende, og gir også mer ubehagelig slim i forbindelse med oppstøtene :p

Også en tilføyning til forrige innlegg: Jeg har lenge hatt uforklarig utslett på ene hånden, det er nå helt borte etter at jeg har kuttet såpass drastisk ned på fløte/rømme/ost inntakket mitt! :D

Kristian sa for 20år siden:

Ost går forøvrig helt bra. Sa du, så da tåler du brunost og brunost er full av laktose. Det må være varmebehandlingen av brunosten som gjør at du tåler lactosen i brunost.
Så du er en av de som selvdiagnotiserte melkeallergikerne:cool:

HP sa for 20år siden:

Jepp jeg er selvdiagnostisert for melkeintolleranse! :D Allergi er noe helt annet... Om jeg går til en lege, så vil jeg fortelle ham mine symptomer, også vil han si det samme, alternativt sende meg på gastroskopi, og det eneste denne vil kunne vise er om jeg ikke tåler melkeprotein, så det vil være bortkastet, for allergi har jeg ikke. (Også er det jo begrenset hva en er villig til å gå igjennom for å få en diagnose som ikke betyr en døyt......)

Altså legen vil si ja, og hmm, og råde meg til å drikke laktoseredusert melk! :rolleyes: Eller unngå melk - om han ikke tenker pålagte ernæringsråd. (For en norsk offentlig praktiserende lege har ikke lov å fraråde inntak av melk... :eek: :eek: )

Kristian sa for 20år siden:

Vel, det var jo Fedon som sidestilte brunost med melkesjokolade. Nå er det bare i Norge vi spiser brunost men vi er ikke noe sykere eller fetere enn folk i våre naboland.
Sjokolade inneholder mye sukker mens brunost inneholder melkesukker som ikke gir den samme blodsukkerstigningen. Men for oss atkinser så bør vi selvsagt holde oss unna de brune ostene og holde oss til de hvite.

Nille sa for 20år siden:

:eek: :eek: :eek: Jeg skal være villig til å lide ganske så mye før jeg tar DEN undrsøkelsen igjen !!! :eek: :eek: :eek:

Kristian sa for 19år siden:

Brenn fett med yoghurt

[color=#0000ff][/color]
Debatt : Vekt og kosthold

)
Magen kan forsvinne raskere med yoghurt i kostholdet, ifølge en ny studie.

• Ikke bare hjalp yoghurt studiedeltagerne med å gå ned i vekt – i snitt gikk deltagerne ned 6,3 kilo – de beholdt også dobbelt så mye muskelmasse sammenlignet med deltagerne som ikke spiste yoghurt, sier professor ved universitetet i Tennessee Michael Zemel i en pressemelding.

• Dette er kritisk for slankere – du vil bli kvitt fett, ikke muskler. Muskler hjelper deg med å brenne kalorier, men man mister ofte muskler i tillegg til fett når man slanker seg.

Resultatene er publisert i aprilutgaven av tidsskriftet International Journal of Obesity.

Forskerne sier resultatene støtter tidligere forskning som tyder på at kalsium og proteiner fra melkeprodukter med lavt fettinnhold kan hjelpe slankere med å brenne fett.

I studien sammenlignet forskerne effekten av å legge yoghurt til et kalorikontrollert kosthold for 34 friske, overvektige, voksne som ble delt i to grupper.

I 12 uker spiste den første gruppen tre ganger 170 gram fettfri yoghurt som inneholder 1100 milligram kalsium om dagen, den andre gruppen spiste kun en servering med yoghurt, som gir 400-500 gram kalsium om dagen. Begge gruppene spiste en kalorikontrollert diett med 500 færre kalorier en normalt daglig.

Som ventet gikk alle deltagerne ned i vekt på grunn av kalorirestriksjonene. Men både vekt- og fettreduksjonen var mye større i yoghurt-gruppen.

For eksempel gikk de som ikke spiste yoghurt ned 5 kilo, mens de som spiste yoghurt i snitt gikk ned 6,3 kilo.

Deltagerne i yoghurt-gruppen mistet også 81 prosent mer fett i mageregionen, der det farligste fettet sitter.

Mozon.no, 21.03.2005

Kristian sa for 19år siden:

(Dagbladet.no): Er du redd for å åpne munnen i frykt for vond lukt? Fortvil ikke. Forskere har kommet fram til et billig og tilsynelatende effektivt middel i kampen mot dårlig ånde.

Ifølge en japansk studie kan nemlig sukkerfri yoghurt redusere innholdet av hydrogensulfid i munnhulen din. Dette er en av de vanligste årsakene til dårlig ånde.

Som en tilleggsbonus viser forskningen at sukkerfri yoghurt også hjelper mot tannråte og sykdom i tannkjøttet, melder BBC.

90 gram om dagen
24 frivillige deltok i det japanske forskningsprosjektet, som ble presentert under en konferanse i regi av Internasjonal forening for dentalforskning.

Deltakerne ble først satt på et kosthold fritt for yoghurt og liknende matvarer, samtidig som munnhygiene, mat- og medisininntak ble grundig undersøkt.

Etter to uker tok forskerne prøver av deltakernes spytt og tunge, for å måle bakteriemengder og innhold av luktframkallende sammensetninger, som for eksempel hydrogensulfid.

Deretter fikk testpersonene daglig tilsatt 90 gram sukkerfri yoghurt i kosten. Etter seks uker viste nye kontrollmålinger at 80 prosent av dem hadde langt mindre innhold av hydrogensulfid i munnhulen.

I tillegg til bedre ånde, hadde de yoghurt-spisende også langt mindre plakk og tannkjøttsykdommer enn tidligere.

Tannpuss viktigst

• Vi har lenge forsøkt å få gjøre folk oppmerksomme på sukkerfri yoghurt som sunt snacks. Det er derfor gledelig å høre at yoghurt kan ha munnhelsemessige fordeler vi tidligere ikke var klar over, sier formann Nigel Carter i Den britiske tannhelseforening til BBC.

Ifølge yoghurtforskningen er det de aktive bakteriene lactobacillus bulgaricus og streptococcus thermophilus i yoghurt som motvirker dårlig lukt i munnhulen.

Kristian sa for 19år siden:

Karbondioksid øker faren for benskjørhet.

www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=279864