Etter at jeg begynte med lavkarbo dietten har jeg begynt å bli litt mer nysgjerrig på hva andre feite mennesker handler. Til min store forskrekkelse så handler de ikke cola, is, sjokolade, potetgull og dipp osv slik man får inntrykk av gjennom media at dem handler. Etter å ha vært nysgjerrig et par uker har jeg fått med meg at alle fete mennesker der jeg bor så ser handlekurven stort sett alltid slik ut:
Appelsiner, epler, druer og annen frukt
ris, brun ris o.l poteter pasta
lett syltetøy, lettmajones, lettmargaring, lett ditt og lett datt.
grovt brød. ultra grovt brød og tysk "vollkornsbrot".
en og annen grønnsak.
fisk, makrell i tomat.
Litt trist å tenke på egentlig. Dem gjør jo alt for å gå ned i vekt men får feil råd :(
Ja, jeg veit! Var en annen diskusjon her inne som også touchet temaet. Og det med at man er flau over å handle seterrømme, smør osv. Fordi de andre ikke vet at man følger et kosthold som faktisk virker!
Jeg var i sverige med en veninne for et par mnd siden. Hun er i overkant opphent i å spise lettprodukter, og av ren nysgjerrighet sammelignet vi matvarene vi kjøpte. Hennes kurv innholdt vel ca 250% mer karbohydrater enn min, og for et par år siden ville jeg vært mektig imponert over den "sunne" handlekurven hennes... :rolleyes:
Ja jeg føler det ofte sånn. Spesielt som vektoperert, får man "blikk" fra sine medopererte om de vet hva en spiser, for alle vektopererte får samtaler med ernæringsfysiolog og der får man på alle sykehus beskjed om å spise maaagert, bare lettprodukter. Husker med gru møtet med ernæringsfysiologen på Aleris der hun sa vi måtte passe oss for alt det farlige fettet og bare spise lettprodukter. Jeg kunne jo ikke si noe, men bare satt og himlet litt for meg selv, hehe.
Jeg ser jo på vektoperasjonsforumet at alle spiser så magert og føler nesten jeg gjør noe kriminelt. Men så lenge dette passer best for min kropp så gjør jeg det slik.
Jeg spiser jo ikke lavkarbo for vektens skyld nå, for jeg raser ned i vekt uansett hva jeg spiser (minus 25 kg på 2,5 måneder sier vel sitt), jeg gjør det for HELSENS skyld. :)
Hehe ja, kjenner til det der. Jeg blir nesten mer flau over å kjøpe fettrik mat enn å kjøpe cola og potetgull, fordi det er en "allmenn oppfatning" at fet er fettet som gjør oss fete. Heldigvis blir flere og flere opplyste nå, og iallfall har HØRT om Atkins, Ketolyse osv, slik at de ikke automatisk trekker den konklusjonen at vi skal hjem og fete oss opp.
Men for å være helt ærlig, så tror jeg ikke akkurat at det er eplene, fisken og den brune risen som gjør disse menneskene overvektige, altså. Tror du ikke at det må endel iskrem, kjeks eller snop til også? Er det virkelig noen her inne, som med hånden på hjertet kan si at de har blitt overvektige utelukkende på slik mat som denne handlekurven inneholder?
Noe helt annet er jo hva som funker best når man allerede er svært overvektig, og skal ned i vekt da....
Det er jo sant. Sannsynligvis var disse overvektige frukt- og margarinhandlende menneskene på slankern da de handlet inn dette, og for noen funker det jo faktisk.
Etter å ha blitt nysgjerrig har jeg aldri sett en overvektig person handle inn noe usunt her oppe. Mulig dem sender ut barna for å handle når dem skal ha det, det vet jeg ikke. :P
Nei jeg tror ikke d er brun ris, eple osv som har gjort dem fete. Men hva med brødskive + lettmargarin + appelsinmarmelade ? Da er vi vell ett skritt nærmere svaret
Ja, og så tror jeg ikke alltid det er så klart hva som er sunn eller usunn mat, heller. Selvsagt takler ikke menneskekroppen sukker så veldig bra. Men ellers så er det vel mengden av maten som spiller størst rolle? Du blir ikke overvektig utan å innta alt for store mengder mat over lang tid. Man skal jo ha litt av mange forskjellige matvarer og næringsstoffer, men spiser du store mengder av noe, så har du ikke godt av det.
Jeg tror det er her mye av hemmeligheten til lavkarbo og høyfett ligger. Hvis man har et litt ukontrollert forhold til mat og sult/metthet, så helper et slikt kosthold en til å innta mer sunne og normale mender av mat og opprettholde kontrollen.
Jeg turde ikke alltid å handle snop da jeg pleide å handle inn det. Og når jeg leser her at folk faktisk går og kikker på hva overvektige handler, skjønner jeg jo at jeg faktisk hadde rett - folk SER virkelig på hva fete folk kjøper. Jeg sendte mannen min eller gikk seeent på kvelden da det var lite folk. Gikk ofte ekstra langt til en annen butikk for å slippe å handle foran kjente fjes. :(
Uff, det er jo grusomt da! Ikke rart at man som overvektig får et anstrengt forhold til spising og mat. :(
Mange mener nok at man kun bør unne seg gulrøtter og klibrød som overvektig. Skulle ønske det var mer kunnskaper blant folk. For en ting er i hvert fall sikkert; det å sultefore seg og innta for lite proteiner og fett, det gjør bare problemet verre!
[quote=Iset;255640]Og når jeg leser her at folk faktisk går og kikker på hva overvektige handler, skjønner jeg jo at jeg faktisk hadde rett - folk SER virkelig på hva fete folk kjøper. quote]
Vell nå skal det sies at det er få personer som er så nysgjerrig som meg :)
Og grunnen til at jeg ser i andre overvektiges handlevogn er jo at jeg er så feit sjøl
Min hellige overbevisning om at creme fraiche og kremfløte og meierismør og så videre ikke er usunt er såpass sterk nå at jeg kunne ikke brydd meg mindre om hva folk mente om hva jeg hadde i handlekurven.
MEN, sånn var det ikke i starten. Gud, jeg syntes det var pinlig å skulle innrømme offentlig at jeg spiste f.eks majones, og at jeg kjøpte det, og jeg trodde alle kikka i handlekurven og lurte på hva den ruslebiffen av en kvinne tenkte på.:o
Nå har jeg kasta av meg en ikke ubetydelig bit av overvekt siden den gang da, men jeg synes fortsatt det er småille å kjøpe potetgull, sjokolade og brus til samboeren min...
Men som Iset sier, at hun har "slanket på seg" 65 kg, det samme gjaldt jo Skaldemann, da han fulgte statens ernæringsråd, og ble feitere enn noensinne. Det er også snakk om intoleranser...
Det som er rart,er at disse menneskene som "slanker seg på
lett produkter,ender ofte opp med å spise dobbelt så mye
og da faller jo vitsen litt vekk :rolleyes: litt rar tankegang..det er jo light
produkter så da gjør det liksom ikke så mye å ta litt til..hmmm..
Hehe, sist vi spiste lunsj hos svigers, kom svigermor med en pakke lettmajones. "Se, jeg har gått over til lettmajones, nå skal kiloene bort" og så heiv hun et lass på skiva. :lol:
jeg og min bedre halvdel sto i kassen på ultra rett før påsken. og rett foran oss sto mor & datter. den ene var større enn den andre. og det va såpass size at man legger merke til det enten man vil det eller ei,
og når vi myste oppi handle vogna til disse, så så vi dette:
5 forskjellige store kaker
6 bokser med italiensk iskrem
utallige poser med chips
2 4pk med brus
1 brokkoli
1 stor pose med poteter
1 påske skinke
og sikkert 2 kilo smågodt
og mye mer høykarbo mat som jeg ikke husker.
eneste jeg hadde lyst å si til dem, på godt stavangersk:
" e d løye at dokke ser sånn ut?"
1 grønnsaks ting i en hel vogn og 1 protein ting i en hel vogn.
på en måte er det trist at de personene ødelegger livene sine av uvitenhet.
Jøsses! Blir litt svimmel av dere som driver og snoker oppi andres handlevogn, jeg! Helt enig i at den moren og datteren handlet mye usunt, men hva vet vel dere om hva de skal og hva de har handlet fra før? Kanskje de kjøpte alle grønnsakene sine i innvandrerbutikken på hjørnet tidligere på dagen? Kanskje de skal på hyttetur med noen andre som skal servere mat og har handlet inn alt, men glemt brokkolien og så skulle de ta med seg godteriene? Altså, mulighetene er mange.
Blir for dumt når dere sitter og himler over hva andre folk handler, herregud, flesteparten av dere er jo feite selv! Og mest sannsynlig er det grunner til at dere er det.
Og nei, det er ikke slik at jeg føler meg personlig truffet, for jeg handler så og si aldri drittmat, men jeg synes bare det er helt fjernt å gå og snoke i andres handlevogner for så å sitte på sin høye hest og harselere med de som er overvektige.
Dette kunne nok vært min handlevogn i perioder. Når jeg leker sunn... Det er jo ikke den maten jeg ble overvektig av!!! Men det er jo denne maten jeg spiste når jeg skulle prøve å kvitte meg med overvekten. Så jeg skjønner godt at handlevognen til overvektige ofte ser sånn ut.
Heldigvis klarer jeg glatt å handle både rømme, bacon å smør uten å synes at det er altfor ille nå. :)
Noen gleder må man vel unne seg når man er på slanker'n :D
Men egentlig er jeg enig. Det er ikke særlig høflig å snoke i andres handlekurver. Med mindre man ikke vet hva man skal ha til middag og ser etter ideer... Det må vel være greit? ;)
Ikke sikkert de handler sånn til vanlig. Godt du ikke sa noe da, det hadde jo vært utrolig frekt. Ikke er det sikkert at de er uvitende heller.
Du vet hvor lenge jeg har vært medlem her på lavkarbo.no og hvor mye jeg kan om ernæring? Allikevel så mine handlevogner slik ut i mange år. Det kom ikke av uvitenhet, det kom av bla. en jævlig spiseforstyrrelse. Jeg gråt inni meg hver gang jeg handlet slik mat, akkurat som en alkoholiker gråter inni seg når han/hun kjøper øl, vin og sprit og vet at det er med på å ødelegge livet deres, men de klarer ikke å la være allikevel.
Og når jeg leser slike innlegg som dette, så innser jeg hvor mange som faktisk har SETT på meg og mine handlevogner og tenkt "fy faen, er det rart hun ser slik ut" og trodd jeg var uopplyst og dum.
Jeg kan, med hånda på hjertet, si at jeg har mesteparten av livet spist libra/grete roede/ernæringsrådets kosthold og endt opp der jeg er i dag! Plusset på et par pulverkurer og noen sulte/bulimi perioder da... :rolleyes:
Noe må en jo finne på der man henger i laaaange kassakøer! :D
Forøvrig er jeg av de som lider av planleggingsvegring, og handler litt hver dag.. Så da holder det med de små kurvene man bærer. Og hvis man skal ha en pakke egg og et par-tre grønnsaker kan disse fint dekke de øvrige tingene man evt ikke ønsker å vise fram akkurat den dagen. Men selvfølgelig møter man noen perifere kjente, eller gamle kollegaer eller lignende i kassa akkurat i det man legger det på båndet da... :rulleøyne
I dag kjøpte jeg to ting på butikken: Kokosnøttolje (99% mettet fett) og meierismør. Tenkte jeg skulle kjøpe en Atkins-bar bare for å gi folk et hint, men gadd ikke:p
Kom forøvrig på en ting som er værre enn de som kikker i handlekurven... Møtte en kollega på butikken en dag før påske, og han begynte å PEKE i handlekurven samtidig som han kommenterte middagesplanene mine utfra det han så!! :eek: Ikke noe nedsettende kommentarer eller sånn, bare: Jaså fiskepudding til middag i dag ja? Men kan du ha potetstappe til den? (potetstappe var til sambo som hadde trekt visdomstann og syntes synd på seg selv og ikke kunne tygge... :p ) Men jeg mener, hvor frekt er DET liksom?? :confused:
Han gjør forresten sånn med matboksen min i lunsjen også. jeg har begynt å spise ti min seinere bare pga det, og håper han er opptatt med andre ting innen jeg starter.
For å kommentere det å kikke i andres handlevogner: Det er ikke pent å kommentere det en ser, og heller ikke å vise at en stirrer på andres handlevogner! Er dere nysgjerrige, så vis diskresjon!
:eek:
Når det gjelder mengde mat: Har lagt merke til at jeg spiser mye mindre nå enn da jeg spiste vanlig høykarbomat. Jeg spiste mengder av brød, etc, for jeg ble sulten etter svært kort tid. Blodsukkeret svingte vanvittig; i hvert fall føltes det sånn.
Dette er beskrevet mange steder i lavkarbobøker: En har en tendens til å bli avhengig/hekta på matvarer som ikke er bra for en, nettopp fordi det ikke gir nok næring.
Nå som jeg får i meg nok fett og proteiner, blir jeg mett fort, og det varer lenge. Så deilig!
Likevel har jeg nå fått evnen til å legge på meg. (Var normalvektig da jeg begynte på lavkarbo). Men siden jeg nå kan styre det selv, er det ikke noe problem, heldigvis.
jeg kan godt forstå reaksjonen din, Iset. beklager.
men for meg som aldri hverken har vært virkelig stor eller hatt en alvorlig sf.
og det var ikke så veldig vanskelig å ungå å se va de hadde i vogna når vi sto rett bak dem når de la alt oppå rullebåndet i kassa :P
og vi vet jo ikke, det kan være uvitenhet, det kan være at de handle godis til hele slekta for en uke, det kan vi jo ikke vite.
men jeg skulle bare poengtere at det vare fremdeles noen såkalte "feite" som kjøpte bare sånn mat.
og, jeg hadde lyst å si det jeg tenkte, men kunne aldri gjort det.
men som sagt, beklager så masse til dem som tok det ille opp.
Åh hihihihihiiiiiiiiiihooohoooheheheeeee, ruslebiff. Jeg holder på å flire meg ihjæl. Takk for den beskrivelsen Jorun, fra nå av burde jeg bare kalles Brimstone aka Ruslebiff :lol:
Heh... Var en kjempetjukk fyr fra bygda mi som ble kalt, og fortsatt kalles ruslebiffen, men på godlynt vis da.
::
Iset, jeg har virkelig forståelse for hva du føler for innlegget til Siljevanilje.
Jeg får mer en sår enn komisk følelse, fordi jeg (selv om jeg aldri har vært kjemeptjukk i voksen alder, men hjelpe meg -jeg har følt meg dobbelt så stor halve livet) også kjenner meg igjen i det, på begge vis.
Husker spesielt en gang, klarer liksom ikke å glemme det. Jeg var i en matbutikk og så ei veldig tjukk lita jente, kanskje elleve tolv år, som sto og forsynte seg fra godterihyllene, men med blikket stadig over skuldrene som om hun skulle vært kriminell. Jeg kan ikke si annet enn at jeg følte en sterkt lyst til å gå bort til henne og si at det der er ikke lurt, du kommer til å angre på det og føle deg fryktelig etterpå, jeg har vært der, og det blir ikke bedre i lengden.
Har jo brettet ut litt historien min om meg selv som abnormt overvektig jentunge. Og ville jeg spise godteri, måtte jeg gjøre det i smug, fordi det ble tilegnet så mye mer tankegods rundt hva jeg puttet i munnen i sammenligning med hva andre gjorde, jeg måtte veie avgjørelser tungt om jeg kunne tillate meg å ta én liten kjeks om vi hadde kaffegjester, for jeg var så fryktelig redd for at noen skulle gjøre seg tanker om det.
Folk fant jo til og med på historier om hvordan jeg tømte et kakefat på så og så kort tid....!
Man tenker jo ikke over om en tynn person drar med seg godteri og kaker i handlevognen, selv om det neppe er mer sunt for vedkommende.
Det er forbundet så mye skam med mat for mange av oss her inne.
Jeg har fortsatt tvangstanker rundt andres mening når jeg slenger på typens godteri på samlebåndet.
Men jeg tenker jo mitt selv. I det tilfellet jeg beskrev over, så ble det så personlig, og jeg kjente meg så innmari igjen.
Ja, ikke sant? Men er det uvitenhet, tror dere? Jeg tror nemlig ikke det...
Det er høykarbo og alt det der. Men i tillegg er det alt for mye. Dessuten: Denne handlekurven ville ikke statens ernæringsråd eller Norum ha gitt sin tilslutning til, heller. Eller hva? Alle i Norge idag vet da at dette ikke er sunn mat. Dette er mat man både får dårlig helse og utseende av! I hvert fall når man spiser mengder av den.
Dessuten: Er man overvektig, så lengter man etter å finne en syndebukk. (Har lagt merke til at Statens Ernæringsråd og Kåre Norum er store stygge ulver her inne.) Men jeg tror nok de fleste overvektige har litt av skylden selv for sin overvekt; dvs. man har spist for mye i for lang tid (jeg vet at det finnes unntak her, altså...). Og det er neppe Norums frukt og grønnsaker eller tallerkenmodell som har skylden.
Men jeg tror nok mange har blitt overvektige av hele tiden å være på slankern; og da en type uvettig lavkalori, lavfett, lavprotein, ja lav-alt-kur. (Det er ikke slik Norum mener at vi skal spise faktisk) Dermed sprekker og overspiser man, og da ikke på grønnsaker akkurat.
Så Ikke skyld på andre, sier nå jeg. Da får man aldri ordnet opp i livet sitt!
Men når det er sagt, så tror jeg lavkarbo er den beste måten å slanke seg på når man er svært overvektig, eller har mye fett i mageregionen, og det er fordi man da gjerne er insulinresistent. Når man blir slankere (eller enda bedre: aldri har vært overvektig), så fungerer karbohydrat-stoffskifet bedre, og det vil ikke gjøre så stor forskjell om man innfører litt høyere andel (sunne) karbohydrater i kostholdet. Dette har jeg erfart selv...
Gilbertine: dette er litt off topic i forhold til tråden, men du forenkler ting svært mye her. Jeg vet ingenting om din historie eller agenda, men for det første, som Iset nevner:
*Spiseforstyrrelser. Spiseforstyrrelser strekker seg langt over anoreksi og bulimi, og kan ha utslag i f.eks overspising, TIL TROSS for hva man vet, mange vil straffe seg selv, noen er rett og slett avhengig og opplever en slags rusfølelse ved å spise enkelte typer mat (eller godteri, forsåvidt). Jeg sier ikke at man ikke har en finger med i spillet selv, men mange opplever å ikke være herre over egne laster.
*Sykdommer. Når det gjelder de statlige ernæringsrådene vi får servert, så blir det sjelden eller aldri tatt hensyn til sykdommer som nærmest blir skyvd under bordet -og går rett over på at folk får skylde seg selv for overvekt, når det er et stort mørketall av hormonlidelser, som f.eks Pcos som mange lider av here inne, insulinresistente sykdommer, noe som gjør at uansett hvor niflink du er til å følge tallerkenmodeller og statlige næringspyramider, så renner kiloene på, eller de du vil ha av blir et blodslit å kaste av seg.
Tenk litt mer nyansert, vær så snill!
Mennesker er mangefasetterte, det er en grunn til at mange tyr til en livsstil, og ikke minst et forum som dette, for det frigjør oss på mange måter fra myter om hvordan et menneske nærmest som en maskin skal fungere, noe som har gjort det vanskelig for mange, og det er aldri så enkelt som at det er en formula for overvekt versus å slanke seg.
Men jeg er så klart enig i at man må gripe inn i eget liv. Men det er ikke alltid så lett.
Ja, Carisma, dette er sikkert riktig! For det finnes jo unntak. Men Statens Ernæringsråd må jo gi de rådene som statistisk er best for de aller, aller fleste, ikke sant? Men sånne som deg bør undersøkes og få hjelp av spesialist.
Men så er det jo slik idag da, når det er en så stor andel overvektige og insulin-resistente i befolkningen; da bør man jo kanskje begynne å tenke på å gi råd om hva slags kosthold som fungerer for denne gruppen. Og da får vi jo sånne typer som Fedon Lindberg, ketolyse-doktoren osv. osv. De blir nok godtatt og inkludert etterhvert, tenker jeg. :)
Ja, jeg er helt enig med deg, altså, det er ikke det. Det må bli mer kunnskaper om slike hormonforstyrrelser, og spiseforstyrrelser, for den sakens skyld. Men synes du Statens Ernæringsråd skal gi råd utfra dette? Jeg synes det er mer en sak for helsevesenet, spesialister ol?
Men så lenge de tåkelegger det faktum at slike ting kan gjøre vektnedgang vanskeligere og føre til at man går opp i vekt selv om man følger deres råd, hvordan skal man da finne det ut?
Og når størtedelen av legene man går til følger deres tankefilosofi, hvordan skal man da regne med å bli sendt til de riktige ekspertene?
Jeg synes det er statens oppgave å ikke gi mennesker råd som tar utgangspunkt i at alle er like, og det er et innmari stort ansvar! Det er et offentlig ansvar. Og jeg synes det er på tide, vi kaller dette opplysningstiden, men samme f*** så blir man gitt de samme rådene hva det enn skal være, og i mange, ikke alle, men i alt for mange sammenhenger er det snakk om sannheter som har blitt sannheter gjennom å bli repetert mange nok ganger.
Jeg synes det er litt stusselig.
Klart det også er en sak for helsevesenet, men da må vi få helsevesenet ut i en av disse debattene som vi har på TV hvor et tjuetalls mennesker står og stanger hodet i veggen en time i beste sendetid.
Og gjerne noen som ser lenger enn statens ernæringsråd.
Hvordan dette frustrerer folk, gir dem skyld for å ikke være flinke og standhaftige nok når de generelle rådene feiler for dem, der burde det vært noen og fanget dem opp, gitt dem en oppfølging.
Husk på at de fleste lidelser som fører til overvekt, ALLER MEST SANNSYNLIG har blitt påført oss på grunn av hvilken retning matvanene våre har tatt. Preparert mat er greit liksom, så lenge det står "lett" eller "grovt på dem.
Jeg vil ikke sette i gang en stor debatt om det. Jeg ønsker bare mer nyanse.
Nå må jeg løpe på skolen.
-Skulke-for-mye-Jorun....
Ja, jeg tror at det er i helsevesenet man må oppgradere kunnskapene sine. Jeg synes det er her man henger etter. Kommer det et menneske med et overvektsproblem, så bør vedkommende undersøkes nærmere og ikke kun få slengt "sunn mat og mosjon" i fleisen.
Er jo enig med photobscura, om at også overvektsspeisalister bør trekkes inn i debatter i media. I og med at overvekt, hormonlidelser og spiseforstyrrelser er såpass omfattende idag, så er det jo absolutt blitt en folkeopplysningssak.
Men når det gjelder den veien som matvanene våre har tatt, photoscuba, med bearbeidet mat, sukker osv. osv., så synes jeg faktisk Statens Ernæringsråd gjør alt de kan for å bremse denne utviklingen. Det er bare det.... Det er i hvert fall slik jeg alltid har tolket deres råd og virksomhet.
Så apropos nyansering: Jeg synes at man her inne også bør innta et mer nyansert syn på Statens Ernæringsråd. Det blir for enkelt å utpeke dem til synebukker og roten til alt ondt...
Uff, jeg ble så utrolig lei meg da jeg begynte å lese denne tråden i går. Ikke fordi jeg ikke vet at folk kikker i handlevognene til hverandre og dømmer på grunnlag av det de ser (å tro noe annet ville vel være å leve i en utopi), men fordi jeg virkelig hadde trodd at man får litt større forståelse for hvorfor folk er tjukke etter at man har vært her inne på forumet en stund.
Og jeg følte det virkelig langt inne i beinmargen, ettersom at jeg vet hvor mye, og ikke minst hvor lenge, jeg selv og andre her inne har slitt med å bli tatt på alvor av helsevesenet og folk rundt oss. Heldigvis har vi klart å snu det, de fleste etter iherdig egeninnsats både når det gjelder å skaffe seg informasjon og det å legge om livsstilen!
Så la oss heller være positive ambassadører for lavkarbo og dra folk med oss, enn å dømme, vær så snill!
Men virkelig, takk skal dere ha, Hedda, Iset og Jorun, for klartenkte og oppegående innlegg, dere sa det jeg tenkte men ble for lei meg til å skrive! :klem:
Oj, her ser det ut til at det var jeg som formulerte meg ltt dumt!
Mitt hjertesukk var ikke ment til deg, Don Vito, jeg synes tvert i mot at du hadde et veldig godt poeng med ditt første innlegg!
Ble bare så oppgitt da jeg så at enkelte brukte denne tråden til å stille seg til doms over overvektige mennesker, trodde man visste bedre her inne.
Nei nei, ikke tenk sånn. Dette er faktisk en interessant diskusjon, og du er jo ikke den eneste som kikker oppi handlekurven til andre mennesker. MANGE gjør det, og mange tenker nok som Siljevanilje tenkte, og det gjør meg veldig trist, samtidig som jeg jo skjønner det. Jeg hadde kanskje tenkt slik selv, om jeg hadde vært slank og aldri hatt vektproblemer. Det er ikke enkelt for folk som aldri har vært i en slik situasjon, å skjønne hvor vanskelig det er, at det ikke bare er å "ta seg sammen" eller å ha nok kunnskaper. Ofte hjelper det ikke en døyt, da problemet er mye mye mer komplekst.
Når det gjelder Ernæringsrådet så synes jeg det er skummelt at de anbefaler lettprodukter over en lav sko. Er lettprodukter sunt for slanke og usunt for fete? Nei det tror jeg overhodet ikke, jeg tror ikke lettprodukter (margarin, lettost, lettmajones, lett ditt og lett datt) er sunt for NOEN, samme hva de veier eller hvilken helse de har i utgangspunktet. Det er vel på tide at de snart innser at margarin IKKE er sunnere enn smør?
Jeg hadde vorspiel på lørdag, og da havnet vi alle sammen i en kjempediskusjon angående fedme. Det var så utrolig interessant å høre hva folk synes, uavhengig om de var tynne, tjukke, på slankern, nyfrelst på lavkarbo eller hva som helst.
Jeg har en venninne som har vært veldig stor, og å høre hvordan hun har blitt møtt ute i samfunnet ganske så forferdelig. Og vi vet jo at vi alle innehar fordommer, uansett.
Å tro at folk ikke har fordommer mot tjukke folk er jo som jeg sa i sted å leve i en utopi, men det som gjorde meg lei meg her i denne tråden var at det så tydelig viser at folk ikke kommer over disse fordommene, selv etter å ha blitt grundig opplyste her på dette flotte forumet. Har man aldri vært i en sånn situasjon selv så kan man vel sette seg inn i den etter å ha lest litt rundt her inne??? Det handler om empati, synes jeg.
Syns absolutt ikke dette var noe dårlig tråd..
mye mer interesant å lese folks ulike synspunkter
mange måter å tenke på som ikke har slått meg engang
ang handlekurver så ser jeg ikke noe gale med å kikke
og tenke sitt om det..mennesker er sånn på alle måter
vi dømmer basert på det ene og det andre
men syns ikke at man har rett til snakke til vedkommende
så lenge det er fremmede folk da :o
prøver iallfall å spre budskapet om lavkarbo til alle jeg
kjenner og møter(som gidder å høre på):D
folk begynner nok å bli ganske så lei maset mitt nå
men tross alt er det flere som har slanket seg på denne måten
etter mitt mas/resultat :) tror ikke det er mange årenene
til lavkarbo er respektert blandt helsemyndighetene her i landet
,kommer jo bare mer og mer frem i media nå..:stortsmil
Enig med det - at jeg ble lei meg betyr ikke at vi ikke skal diskuterere det (SÅ selvsentrert er jeg ikke, altså) :D
Bare kjekt med en tråd med litt temperatur!
Jeg pleier ikke akkurat å snike oppi handlekurvene til folk, men det blir jo til at man ser litt hva folk handler.. Og jeg kjenner jeg blir litt oppgitt (ikke over personene) og trist når jeg ser hva enkelte lemper i handlevognene.
Ser at noen blir oppskaket over innlegget til siljevanilje, men hun er inne på et viktig tema. Kan vi ta initiativ til å snakke med andre om vekt og mat eller skal vi vente til andre tar initiativ?
Jeg synes det er tragisk når folk setter et = mellom utseende og atferd, eller moral for den saks skyld. Jobber selv med mennesker og livshistorier og merker meg at de som ser ned på andre mennesker på denne måten ofte har et meget dårlig selvbilde eller på annen måte en dysfunksjonell personlighet selv.
Vi snakker i det vide og brede om egen sukkeravhengighet selv, og om "sprekker" i øst og vest (som om dette er situasjonsavhengig), men når vi ser andre med tilsvarende i handlekurven vurderer vi dem som svake mennesker, dumme, uvitende osv.
I psykologien kalles dette ofte den fundamentale attribusjonsfeilen - vår egen dumhet er situasjonsbetinget, andres idioti skyldes at de er dårlige mennesker.
til sist: Har dere tenkt på at vedkommende kanskje handler for andre? Selv kjøper jeg godteriet til barna mine på lørdager og ofte noe chips o.l. til samboersken. Siden vi ukehandler er det ikke andre næringsmidler i kurven. Jeg får selvfølgelig mange hoverende blikk, men forløpig har ingen våget å kommentere handlekurven min.
Poenget er jo at vi ikke VET hvorfor personene kjøper det de kjøper. Jeg spiser ikke godteri, men jeg kjøper av og til chips, brus eller sjokolade til mannen min. Dermed tror jo andre kunder at det er JEG som skal ha det, siden de fleste selvsagt trekker sine egne konklusjoner. Selvsagt tenker man sitt når man ser en svært overvektig person kjøpe inn en full handlevogn med bare snop og drittmat, men allikevel VET man ikke hvorfor denne personen kjøper det. Jeg tør såvidt å handle snop til andre nå, fordi jeg får stygge blikk. Kan ikke vente med å bli slank så jeg faktisk slipper å være redd for å handle usunn mat til andre, ja til og med SUNN mat (fettrik mat) som andre ser på som usunn og fetende.
Jeg skjønner ikke helt hva du mener med det siste du skriver. Initiativ? Mener du at vi SKAL gå bort til overvektige kunder og spørre dem om de mangler kunnskaper om riktig kosthold?
NEI DET KAN VI IKKE!!! :mad:
Hvis du hadde kommer bort til meg og uoppfordret snakket om hvordan jeg ser ut hadde jeg faktisk anmeldt deg for trakasering. Seriøst! Det får være måte på hva man skal utsettes for av "bedrevitere".
Skal den ene gangen jeg handler usunne ting få ødelegge for de 364 andre jeg ikke handlet det? Fordi det nettop er denne ene gangen jeg blir sett?
Sier du til en litt sliten rocker som handler øl at det bør han slutte med?
Eller hva med alle de tilsynelatende slanke mennskene, hva vet du om deres generelle helse? Skal de gå fri fordi de er slanke, selv om de kanskje har årer så tette at de balanserer på randen av infarkt?
Godt poeng, Carisma. Jeg kjenner faktisk en haug med syltynne folk som har dårlig helse, som spiser vanvittig usunt og aldri beveger seg. De kan gå i butikken og handle drittmat uten at NOEN så mye som leer på øyelokkene. Mens jeg, som faktisk spiser sunt og trener, ikke engang kan handle lørdagsgodt til min datter uten at folk ser stygt på meg. :snill:
MEN når jeg ser hva folk kjøper så blir jeg ikke forbanna på kjøperne, men markedsføringen. Hvor mange reklamer har du vell ikke sett for lett produkter?
Nå, med mindre fett....bla, bla...30% mindre sukker oa. tull.
DET gjør meg irritert!
Denne tråden var interesant, begynte å tenke litt selv jeg nå, jeg jobber i butikk, men har aldri tatt meg selv i å kikke og notere meg hva folk handler og hvordan de som handler ser ut, av den grunn att jeg synes det er deres egen privatsak, jeg vet med meg selv att jeg hadde ikke satt pris på att folk/ansatte i butikken drev å så på det jeg hadde handlet.. Det er direkte mangel på respekt og forståelse synes jeg, og som flere her inne har nevnt, en kan IKKE vite hva folk skal med mate, skal de spise den selv? handler dem for andre? Så jeg personlig synes folk heller skal konsentrere seg om sin EGEN handlekurv istede for alle andres..
Jeg er ofte innom Lidl i Oslo, hvor det også er endel innvandrere. Og det gir en ganske bra forklaring på hvorfor innvandrere er en særlig utsatt gruppe for overvekt og tilhørende sykdommer her i landet!
De har jo ofte store familier, så det er jo en grunn til at de fyller opp vognene. Men jeg har tilgode å se sunne saker oppi der. Det går i loff, boller, frossenpizza, masse godteri og brus - har nok ikke sett et gram fiber i enkelte handlevogner. for dem er jo slike varer i utgangspunktet uvant i forhold til den maten de spiser i hjemlandet sitt, og det er synd å se at ingen tar ordentlig ansvar og bringer kostholdsråd ut til dem også.
De har nok ikke de samme kroppslige idealene vi har,på godt og vondt...
Når det er sagt er kanskje ikke Lidl noen helsekostbutikk i utgangspunktet heller...
Du kan ikke i fullt alvor mene at man skal ta initiativ til å snakke med vilt fremmede mennesker om vekt og mat? Et menneske du ser på butikken, og som handler matvarer du ikke er enig i? Hjelpe og trøste. Det får være måte på arrogant.
Som flere sier, hvem vet hvorfor de handler som de gjør? Men uansett hvorfor, hvem er du/vi til å sette oss til doms over andre mennesker som vi vet ingenting om? Og uansett om personen selv skal spise det andre mener er usunt, så er vel jammen med det personens sak, og ikke vår.
Egentlig så er de verst, de som har 'sett lyset', og skal redde verden :rolleyes: Greit å informere når noen spør. Greit at man er ivrig og nevner det i flere sammenhenger, men der går grensen. Synes jeg.
Jeg skjønner at dette er et følsomt tema for mange, men ikke putt ord i munnen på meg som jeg ikke har sagt da...
Jeg stilte et helt åpent spørsmål som jeg ikke sa min mening om. Når det er sagt, så nei, jeg mener ikke at man skal løpe etter folk i butikken for å misjonere. Jeg bare synes at dette med vekt og mat er så tabubelagt fordi man ofte er redd for å si noe i frykt for å såre folk.
Jeg har en bekjent som spiser 5 cm tjukke kneipbrødskiver med ost, og det har jeg aldri kommentert. Min motivasjon kom innenfra, så derfor vet jeg ikke om noen kunne gjort noe for meg der jeg var, vet ikke om jeg hadde vært mottakelig for råd fra andre. Så skal jeg fortsette med denne "likegyldigheten" ovenfor min venninne?
Og da var jeg langt utenfor tema om handlekurven til fete mennesker :o
jeg vil bare beklage igjen. jeg skrev det jeg skrev for å få frem ett poeng,
at folk fremdeles handler ekstremt ussunt ( i lavkarbo øyne)
men jeg har ikke samvittighet nok til å si til folk alt det jeg tenker, uansett størrelse og annet i andre sammenhenger, selv om noen burde absolutt fått høre det.
så igjen, jeg beklager. :( var ikke meningen å lage skikkelig bad stemning.
Ingen har lagd noe dårlig stemning syns jeg:)
jeg hadde sagt det til min venn vist vedkommende
spiste usundt/fetende og var overvktig
til mine tynne venner sier jeg også hva som
er bra å spise
til min pappa som har diabetes,misjonerer jeg konstant
"lille meg har jo slanket vekk 10 kg etter at jeg begynte
å tyte om lavkarbo :D
en annen veninne prøvde å slanke seg med lavkarbo men
klarte ikke å gi opp brød potet osv
tess81 informerte jo meg om lavkarbo/atkins og det
er jeg SIIINSYKT glad for :klem: til deg vennen!
vil heller at mine venner skal være ærlig og si ting rett ut
kan jo bli litt såret først men det er jo også en vekker
fordi vi ofte nekter å innse at vi er så overvektig som vi er
...så på papir bildene mine i dag og fikk sjokk,noen perioder
trodde jeg virkelig ikke at jeg var så feit:eek:
Jeg synes ikke du trenger å beklage deg, for som jeg har sagt tidligere så var poenget meget bra.
Dessuten ser jeg ikke noe galt i å ha forskjellige meninger i et diskusjonsforum;)
Man skal være forsitig med hvor mye man presser på folk. Vil vel ikke bli helt Tom Crusie heller? :D
Og hvor glade er vi i å høre på VG vektklubb, ernæringsrådet og dets likesinnede?
For min egen del vet jeg at jo mer noen prøver å overbevise meg om noe, jo mer skeptisk og motvillig blir jeg.
Nei! Folk er på forskjellige stadier i livet, noen bruker lenger tid enn andre på å innse alvoret, og det siste du vil høre mens du fortsatt fornekter alt er kritikk over matvanene dine. Kanskje de har en spiseforstyrrelse? Da gjør du en ubeskrivelig stor skade ved å kommentere maten.
Jeg synes det beste er suksesshistoriene som kommer frem i media. Det er motiverende, i motsetning til kritikk og innblanding. Samme hvor lei man er av å være overvektig, så må man bli klar for det før man klarer å gjennomføre en forandring.
Det finnes et par fine innfallsvinkler, dersom man skal misjonere for sin livsstil, og det faller seg jo gjerne naturlig for oss, som har opplevd at det ikke er snakk om en "lide-for-skjønnheten" prosess fram til en slank kropp og god helse, klart man føler man har "sett lyset" da!
Jeg snakker mindre om det til folk nå, men det kommer jo fram. Og når jeg snakker om innfallsvinkler, så har jeg et veldig godt eksempel. Ei venninne som har blitt veldig nær til tross for at vi knapt har kjent hverandre mer enn et par år, har hatt en jojo-vekt som strekker seg minst tjue kilo i differanse siden vi ble kjent, så kom det fram under en samtale at hun har en spiseforstyrrelse, som hun klarer å kontrollere til tider. Hun overspiser.
Så der hadde jeg jo sjansen, og det var en helt uegostisk og takknemlig predike.
Jeg lånte henne "slank uten å sulte"-boka mi, som beskriver en helt streit protein og fett-basert diett, og fortalte henne om mine opplevelser særlig med tanke på hvordan kroppen føles.
Og hun hadde jo sett med egne øyne hvordan jeg hadde forandret meg fysisk og energisk, det er jo motiverende for den du deler kunnskapen med!
Hun har nå vært på lavkarbo i fire måneder, er tilbake i normalvekt, og har det godt i kroppen sin. Hun er heller ikke frista så mye til å overspise som før, fordi kroppen hennes er tilfreds med det den får.
Dette var i hvert fall off topic.:)
Men det var et av flere eksempler på hvordan man kan hjelpe folk ut fra egne erfaringer til bedre og behagligere alternativer. Nøkkelen må vel være at vedkommende har erkjent et problem i en eller annen grad i utgangspunktet.
Jeg kommer kun med kommentar/innspill eller råd når det blir bedt om det, eller det faller naturlig i samtalen.
Å se etter eller kommentere hva folk har i handlekurven eller gi råd ubedt ser jeg på som ekstremt uhøflig og bevis på mangelfullt utviklede sosiale antenner. Det kunne ikke falle meg inn.
MEN - står jeg slik til (i kø f.eks.) at jeg ikke kan unngå å se hva folk laster opp på båndet har jeg har lov å tenke hva jeg vil inni hue mitt.
Jeg skal innrømme at jeg av og til har hevet et øyebryn eller to i mer eller mindre mild forbauselse over hva folk kaster bort pengene sine på. Dette gjelder uansett hvordan personen ser ut eller veier.
OG...
... jeg er såpass kjent i ferksvaredisken på min lokale Meny-butikk at det hender en skjelden gang de roper på meg og vil utveksle erfaringer/meninger eller ber meg hjelpe en kunde med innkjøp. De hjelper meg med mine sære ønsker, jeg hjelper av og til dem med totalt forvirra kunder. En del morsomme episoder der. Og guttene i kassa ser på meg med svære øyer når jeg kjøper Cola Zero (det var en lang kamp å få byttet ut Coca Cola original til Zero skal jeg si dere) og jule-/påskemarsipan til sambo. :eek: "Du spiser/drikker ikke sånt du vel ?? ". :p
Den beste kommentaren var da svigerinne hadde handla og jeg kom igjennom med vogna. "Nei, nåååå blei eg jammen skremde", sa gutten i kassa. "De' e'kje ditt alt dette vel ?". :D
Alle ser jo at vi har gått ned i vekt. Om overvektige (og selvfølgelig andre) vi kjenner er interessert i hvordan, så spør de nok. Og er de ikke interessert, så er det opp til dem. Enkelt og greit, synes jeg :)
Var på butikken i dag, og så på strimlet svinekjøtt. Det gjorde også en amerikansk fyr med sine to barn. Han skulle tydeligvis lage wok, og vurderte pakkene med strimlet svinekjøtt opp og ned. Han gikk for kylling, og presterte å fortelle meg at det var altfor mye fett på svinekjøttet i dag og at jeg ikke burde kjøpe det. Der stod jeg med kurven full av fløte, rømme og ja, en pakke med strimlet svinekjøtt. Han skulle liksom gi meg et hint, og hadde han ikke hatt to barn på 4-5 år med seg hadde han fått en verbal salve tilbake!
Da tok jeg selvfølgelig enda en pakke, og en pakke med koteletter (som det også var mye fett på) i tillegg :goodluck:
Han fikk mitt standarduttrykk med seg på veien mot kassen: "God jul!". Tror ikke han skjønte sarkasmen i det nei... :D
Først så vil jeg si at jeg aldri har sett oppi handlekurven til andre mennesker og jeg har aldri tenkt over at andre kunne ha interesse av å se i min. Men så er jeg ikke "fet" eller har spiseforstyrrelser heller.
Jeg har etter hvert lært å gi minst mulig råd angående kosthold og nå svarer jeg kun på direkte spørsmål. Det jeg har opplevd er at andre føler seg angrep når jeg forteller hvordan jeg spiser og de går i forsvar med strofer som at det beste er et variert kosthold osv. Kunnskapen blant menigmann er så lav at det stort sett ikke er noen vits i å diskutere.
Statens råd for ernæring er på en forferdelig bærtur og bør få en skikkelig opprenskning i sine rekker eller legges ned. Hva skal vi med et råd som skal gi råd til alle når vi vet at folk reagerer helt forskjellig på samme type mat. Begrepet "sunn mat" er etter min mening verdiløst da det er helt individuelt hva som er sunn mat. Det som er sunt for en kan være usunt for andre. Ernæringsrådet må ta inn over seg at kostholdsråd må gis individuelt.
Jeg er ikke fet i ordets vanlige forstand, men jeg er fryktelig spinkel i bein og armer og med en stor mage som jeg skjuler så godt jeg kan. Da det som regel gikk greit å skjule magen så hørte jeg ofte at jeg ikke burde slanke meg, og at jeg var fanatisk osv. Når jeg var på mitt slankest sa en av mine beste kompiser at jeg så syk ut. Nå er jeg på langt nær så "fanatisk" i lavkarbokostholdet som jeg var før og får ikke lenger negative kommentarer. Jeg prøver å gjøre minst mulig ut av kostholdet og snakker så lite som mulig om det. Dessverre så får jeg får heller ikke de resultatene som jeg hadde før, men det får jeg leve med. Jeg håper å gå sakte men sikkert ned i midjemål uten at folk skal oppfatte det som om jeg slanker meg.
100% enig her, de gangene jeg selv har tatt initiativ til en diskusjon med folk så blir dem som regel bare sure eller går i forsvar. Dem har egentlig ingen argumenter å komme med som regel, men er likevel bastante på at det nok er du som tar feil.
Det er viktig å ha litt selvironi også, derav mitt nick :-D
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
Helt enig i at den moren og datteren handlet mye usunt, men hva vet vel dere om hva de skal og hva de har handlet fra før? Kanskje de kjøpte alle grønnsakene sine i innvandrerbutikken på hjørnet tidligere på dagen? Kanskje de skal på hyttetur med noen andre som skal servere mat og har handlet inn alt, men glemt brokkolien og så skulle de ta med seg godteriene? Altså, mulighetene er mange.
