Insulin er jo den store synderen fordi den stopper fettforbrenningen og gjør at man lagrer fett, men jeg lurer litt på hvordan det oppfører seg. For eksempel, her er to spørsmål:
Hva er best om man skal spise 100 gram sukker i løpet av en dag (åpenbart ganske hypotetisk). Bør man spise alt på en gang eller fordele det jevnt utover dagen?
Om man skal spise 100 gram lette karbohydrater - i hvilken form er det best: Poteter eller is? Poteter vil avgi karbodyrater over en lang periode mens is vil avgi over en kort periode.
(Jeg lurer jo forresten fælt på hva som skjer i kroppen når man spiser fett. Hvorfor fører det til at man forbrenner fett? Hva slags hormon er det som settes i sving da? Kunne vært moro å vite.)
Det er jo dem som sier at dersom man er i ketose, så tar ikke kroppen opp karbene dersom man inntar dem innen en halv time (altså alt på en gang). Men dersom dette ikke funker på din kropp, eller du ikke er i ketose, så vil jeg si det er bedre med en jevn tilførsel, enn en kraftig insulinutskillelse. Det er mer belastende å få kjertelen til å skille ut masse på en gang enn jevnt lite.
Jeg er desverre så kjip at jeg alltid mener grønnsaker går forran is. Det er rett og slett mer næring.
Brokkoli er levende, iskremen er død og inneholder i tillegg sukker som utarmer kroppen for næring (kroppen bruker viktige næringsstoffer for å forbrenne sukker).
Jeg tror man lett kan gå seg vill når man tar det til et slikt nivå som du er på nå tnutt. For meg virker det som om det blir på lik linje med dem som bare ser på hvor mange kalorier det er og ikke hva en putter i munnen. (Cola Light er bra, for det inneholder nesten ingen kalorier, osv.)
Nå er det vel ikke bare kvalme man får av å blande fett og karbohydrater. Det lagres jo lettere i fettlagrene når man blander de to. Hvis man først skal spise noe som inneholder endel karber, evt har høy GI, bør det inntas med minst mulig fett. Derfor er Iskrem blandt de værste tingene man kan spise fordi det innholder BÅDE fett og sukker.
Hvis vi ser på kun de to matvarene, is og kokt potet, så er det vel egentlig ikke så store forskjellen. Hvis du skal spise kun denne matvaren og ikke noe annet så er potet bedre, fordi det blir et rent stivelsesmåltid og du unngår mageproblemer og kvalme som du vil få med isen. Karbomessig er det fy-mat begge deler, og begge bør unngås. Sånn er det enklest å tenke i praksis.
Men dette må ikke trekkes videre til å gjelde for andre grønnsaker (bortsett fra kanskje kokt gulrot).
Det er vel egentlig ikke snakk om et hormon, men heller produksjonen av fettnedbrytende enzymer som øker. I tillegg får man mer stabile insulinnivåer slik at fettet forbrennes istedenfor å lagres. Så øker gjerne stoffskiftet noen prosent.
Dette med at sukker tapper kroppen for næring er utrolig interessant. Er det forskjell på sukkertypene i forhold til dette med hvordan de tapper kroppen?
Jeg kan ikke se at stivelse er sunnere enn sukrose, ettersom stivelse er en eneste lang sukkerkjede, blant annet av nettopp sukrose.
Planter inneholder kofaktorer (vitaminer, mineraler, proteiner og andre stoffer som er spesielle for akkurat denne planten og karbohydratene den inneholder) som hjelper kroppen i å bryte ned og nyttegjøre seg av karbohydratene. I raffinert sukker er alle disse stoffene fjernet, og på denne måten belastes kroppen annerledes. Utilstrekkelig fordøyelse av sukkeret kan gi opphav til giftige biprodukter som påvirker stoffskifte i røde blodlegemer og videre til degenerative sykdommer. Sånn sett tapper sukkeret kroppen for næringsstoffer som kreves for fordøyelse, opptak og avgiftning.
Med andre ord er det forskjell på hvitt sukker og uraffinert sukker. På lavkarbo er det allikevel greit å gjøre en slik forenkling i praksis, siden inntaket av alle former for karbohydrater reduseres betraktelig. Dersom man ikke kommer utenom er det fortsatt best å velge den mest naturlige varianten.
Hvis det er slik at frukt, grønnsaker og bær inneholder de vitaminer og mineraler som behøves for at kroppen tåler karbohydratene, og at disse vitaminer og mineraler mangler i kaker og brus - da forstår jeg hva som menes med sunt sukker.
Det er da ikke selve sukkertypen (stivelse/sukrose/fruktose..) som avgjør om hvorvidt det stjeler vitaminer og mineraler, men det er vitaminene og mineralene som følger med.
Når dette forholder seg slik så er det god grunn til å anta at mye karbohydrater fører til et større behov for c-vitaminer.
Hm....dette er jo i Skaldemann-forum, men ...ifølge Lutz/optimal ernæring, er det (som før nevnt) et POENG at man tilfører høy GI/karb-mat noe fett...som da gir en lavere insulinrespons.
Dette mener jeg også Lindberg har nevnt? Fett, fiber, syre, -alt dette senker GI/insulinresponsen...
Jeg må bare presisere at jeg ikke anser insulin som noen synder i det hele tatt. At innsulinutskillelse finner sted ved høyt inntak av karbo er jo flott. Det er jo slik vi mennesker har overlevd frem til i dag. At vi nå synes dette er plagsomt pga. høy næringstilgang, er ikke insulinets skyld. Men dette blir utelukkende plagsomt som en følge av at vi ikke tar hensyn til feilaktig matinntak. Feilaktig i denne sammenheng er feilaktig i forhold til vår biologiske tilpasning. Som var lavt på karbo målt mot det vestlige kostholdet.
Uten å påberope meg ekspertsatus vil jeg hevde at dersom kroppens glykogenlager kan absorbere den totale sukkermengden så spiller det ingen rolle om man tar alt på en gang, eller litt etter litt. Har man løpt og trenger glykogen i muskler etc. så vil en slik tilførsel ikke medføre at blodsukkeret øker, til tross for at dette transporteres i blodet frem til muskler etc. Insulinutskillelsen finner ikke sted før et viss nivå er nådd. Og med tomme glykogenlager nås ikke dette nivået.
Hva er en lett karbohydrat?
Best i forhold til hva?
Is har aldri vært spesielt velegnet til å slanke seg. Tvert om. Ved fulle glykogenlager så økes både sukker og fettgehalten i blodet, noe som igjen medfører økt utskilling av insulin. Noe som igjen medfører effektiv fettlagring.
Poteter tas jo også nokså hurtig opp av kroppen, avhengig av hva man spiser sammen med poteten naturligvis. Men jeg holder nå en knapp på grønnsaker jeg. Det er jo et bedre valg for kropp & sjel.
Hmm, jeg trodde ikke produksjonen av glykogen gikk fortere enn opptaket av sukker. :confused: Særlig etter en treningsøkt vil blodsukkeret være høyt, siden kroppen skiller ut sukker under stressende situasjoner. Da kan man ikke spise en masse karbohydrater og tro at man ikke vil påvirke insulinnivåer og blodsukker, bare fordi man har trent. Den glykemiske belastningen vil være den samme, men endestasjonen til sukkeret er forskjellig.
Økning i insulin kommer av økning i blodsukkernivået. Kroppen sender ut insulin for å frakte sukkeret som er tilovers i blodet over i lagrene i kroppen, dvs cellene. Desverre kan den bare lagre dette i form av fett, derfor høyt blodsukker -> fettlagring.
Bare for å presisere: Høyt blodsukker gir ikke automatisk fettlagring. Til dette trengs nemlig insulin, som noen (deriblandt min søster) ikke har tilstrekkelig av. Disse må da sette insulin sprøyter eller tilsvarende, for å korrigere.
Når det gjelder mitt spørsmål om hvorfor dette gir økning i insulinen så blir dette spørsmålet stilt i konteksten av at glykogenlagerne i kroppen er tomme. Så for å reformulere: Kan insulinet, etter en treningsøkt, stige uten økning av glykogen i blodet? Jeg forutsetter at ikke blodsukkeret stiger når det er tomme glykogenlagere?
Ikke slik jeg har lært. Insulin er nøkkelen til fettlagring. Ingen insulin, ingen fettlagring. Men dette er flisespikking. Hva er høyt/lavt blodsukker f.eks?
I min tidligere fremsatte hypotese legges det til grunn at glykogenlagerene er tomme og at blodsukkernivået av den grunn ikke kommer opp i et nivå hvor kroppen starter utskilling av insulin, med fettlagring som resultat.
Det har bestandig jeg også trodd. :)
Men slik jeg har forstått det, så må altså blodsukkeret opp på et viss nivå før kroppen frigjør insulin, og fettlagringsprossen kan begynne. Så ved tomme glykogenlager benyttes blodbanen som transportbånd men siden glykogenet blir lagret finner det ikke sted nevneverdig blodsukkerheving. Og dermed spiller det ingen trille om sukkeret inntas på en gang, eller fordelt over eks. 12 timer.
Men jeg har tatt feil før. Kanskje noen kan korrigere dette? :)
Høyt blodsukker i følge lommelegen.no:
Hos friske, fastende mennesker er blodsukkeret under 7,0 mmol/l (i såkalt plasma). Dersom du har et fastende blodsukker over 7,0 mmol/l har du sukkersyke. Man kan også måle blodsukkeret når man ikke er fastende - en verdi over 11,0 mmol/l vil si at man har diabetes.
Slik JEG har lært det, må det insulin til, for flytte blodsukkeret fra blodbanen og over til cellene, det være seg muskelcelle eller fettcelle. Insulinet er "nøkkelen" til cellene.
Videre, og dette blir vel en digresjon, men insulin må til for å omdanne blodsukkeret til triglyserider, som så lagres som fett. Men, det er da ikke tilfelle at insulin må til for å lagre inntatt fett?! (nei, er ingen diabetessykepleier...:rodme:)
[quote=Borealis;253112]Slik JEG har lært det, må det insulin til, for flytte blodsukkeret fra blodbanen og over til cellene, det være seg muskelcelle eller fettcelle. Insulinet er "nøkkelen" til cellene.
... )[/quote]
Blodsukkeret suges opp fra tarmen og inn i blodet vårt. Følger blodet og går inn i kroppens celler. Insulin låser opp døra til cellene slik du sier. Har du ikke insulin vil blodsukkeret som navnet sier forbli i blodet. Det er slettes ikke bra.
Insulin må til for at kroppen skal kunne lagre energi som fett. Se på en med sukkersyke type 1 (diabetes 1) som ikke produserer insulin (eller bare minimalt), ja ubehandlet vil slike bli radmagre (så lenge de henger i hop da i den tilstanden).
Det morsomme hadde vært å ha en bryter som man selv kunne ha regulert dette med og unngått uønsket fettlagring. Heldigvis har vi det ikke! Til det er mekanismene for fine uansett. Mange med diabetes 1 sliter veldig lenge før de finner sin riktige dose.
De som vil spise sukker får gjøre det. De som ikke vil bør kunne slippe det. Derfor bør det for hver matvare som har sukker være et reelt alternativ fra produsentene, f.eks. som for bacon hvor enkelte typer har bitte lie grann sukker. Noe er det vel også slik.
Poenget er at en sak har alltid 3 sider, din, min og den korrekte siden. Vi vil aldri kunne stoppe sukkerprodksjonen i de fattige landene. De tjener gode penger på det. Sukker som nytelsesmiddel er i ordnet form nesten like gammelt som menneskene selv. Klart mange bør holde seg unna det. På den annen side er det faktisk mange som liker det og ikke tar skade av det.
Man bør trå varsomt med å "sukkermisjonere" overfor de som ikke er interesserte i lavkarbo.
Nei, jeg mener ikke noen skal være forpliktet til "spise sukker" for støtte, selvagt ikke. De fattige ser det ut til at alltid vil være dr uansett.
I seg selv er nok ikke raffinert sukker så farlig i små mengder, men det har jo tatt alldeles overhånd. Dessverre.....
Men jeg ville selv heller ta en dose raskt sukker enn stivelsesholdig potet om valget var slik da.
Det er vel denne antagelsen som er feil. Blodsukkeret stiger nettopp fordi du har vært utsatt for en stressende situasjon. Kroppen transporterer sukker fra glykogenlagrene og ut i blodet. Det tar en stund før denne tilstanden er reversert, og hvis du i tillegg spiser sukker vil du få en ytterligere blodsukkerstigning. Selv om glykogenlagrene er tomme betyr det ikke at du slipper unna verken høyt blodsukker eller insulinutskillelse.
På voksne vil kroppen kunne ha glykogenlagre på cirka 1600-2000 kalorier, helst ned mot det minste tallet. Langdistanseutøvere som eter "normalt" vil på slike øvelser som lange sykkelløp, lange triatlonkonkurranser måtte fylle på med sukker underveis slik at man ikke går tom for dette. Gjør de ikke det går de når lagrene er tomme, selv tomme. Da blir det sirup for dem. Leveren som frigir sukker under stress (sies det) rommer neppe mer enn 100g. Er det tomt, så er det tomt.
Når lagrene er tomme for slike utøvere, er det få som klarer å gå over på effektiv fettforbrenning - og i alle fall ikke tidsnok. Skal love deg at ved slike tabber blir de stresset, men det hjelper ikke så mye.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
