Diskusjonen om grønnsaker er nødvendige eller ikke kan oppsummeres med at dess mer innmat man spiser, dess mindre grønnsaker trenger man.
Her legger jeg ved et skjema som viser næringsinnhold i en middag med poteter, kjøttkaker, surkål og appelsinjuice - og en middag med kyllinglever, ost, egg og smør.
I tillegg til at skjemaet viser hvilken næringsbombe lever er, så viser det også at det ikke mangler næringsstoffer i denne innmaten som kan oppveies av surkål.
Det der er ganske interessant, for i alle diskusjoner jeg har deltatt i om lavkarbo, så tror folk man dauer uten feks. frukt, at man ikke får i seg nok vitaminer og mineraler.
Selv liker jeg ikke innmat, spesielt ikke lever, og det er jo veldig trist.
Innmat er sunt ja. Men jeg vil ikke nødvendigvis trekke slutningen at noe er bedre enn det andre ut fra et slikt skjema. Jeg ser at næringsmessig ser innmaten best ut, men jeg synes det blir feil å se isolert på en eneste faktor.
Like viktig som næringsinnholdet er også hva som får magen til å fungere greit, og hva som skal til for det er jo ganske individuelt. Noen trenger mer grønnsaker og fiber enn andre for magen sin del.
Jeg kan egentlig ikke se hvorfor man skal måtte kutte ut hverken karbohydrater eller fett fra maten. Jeg tror de fleste vil ha godt av en god balanse.
Men ut fra listene så kan man jo konkludere med at dersom man ikke fungerer godt med grønnsaker, så bør man få i seg endel innmat i allefall. Og få tak i innmat av god nok kvalitet. -Og ikke minst klare å spise det.
Nå skal det sies at de mineralene og vitaminene vitenskapen kjenner til bare er en liten brøkdel av stoffene som finnes i mat og som kan ha innvirkning på helse. Det er titusenvis av plantestoffer som ikke er klassifisert ennå, og som har uante helseeffekter.
Det er også en forskjell i at grønnsaker kan man spise rå, men det frister ikke så veldig med rå innmat. Steking er jo en av de mest brutale behandlingene mat kan få, og reduserer næringsverdien en del. I tillegg er det mer belastende på fordøyelsen å spise stekt mat, ettersom enzymer blir ødelagt. Mineralene er intakte riktignok. På den andre siden er det mye dårlige grønnsaker ute og går. Gjerne sprøyta opp og ned og høstet sju måneder før modning. Man kan allikevel ikke skjære alle grønnsaker over en kam. Det er stor forskjell på ulike grønnsaker.
Som oftest velger jeg innmat fremfor grønnsaker når som helst. Gjerne litt lett stekt kyllinglever. :) Men vi som er så heldige å bo i Norge har jo tilgang på begge deler, så da er det ikke noe problem. :p Vi trenger ikke å nøye oss med bare én av delene.
Både kjøttfor og plantemat har fordeler og ulemper. Da kan det være greit å trekke ut de beste matvarene fra begge gruppene. Det vil være mer fornuftig enn å prøve å finne ut hvilken matvaregruppe som er best, for deretter å kutte ut den andre.
Jeg oppfatter historisk her på forumet ikke tråden eller spørsmålet som noe av følgende forhold
· At noen vil bevise at grønnsaker er usunt
· At noen vil bevise at ingen bør ete grønnsaker
· At noen mener at ingen bør ete grønnsaker
MEN,
At det hele er et spørsmål om det er mulig og forsvarlig å leve uten for de som måtte ønske det.
Dette er helt forskjellige ting. Enkelte forumister kan faktisk lure på dette helt oppriktig.
Hva kan være grunner til at noen lurer på det og kanskje vil ha svar?
· Noen liker det ikke. Ingen bør kritiseres for et slik forhold.
· Noen får diverse problemer fordøyelsesmessig, som undertegnete.
Kanskje eter slik litt iblant, og ikke som slagordet sier: 5 om dagen.
· Personlige forhold som vi ikke skjønner eller ikke vedgår oss.
Det finnes nok, som vi kan se mange varianter ute blant folk i denne sammenhengen.
Vi kan når det gjelder mat se på problemstillinger i flere leire. Sant nok som noen her sier, kan en del oppfattes som kanskje både ”kjettersk, uforståelig og helsemessig kanskje farlig” om grønnsaker utelukkes eller forespørres om utelukkelse. Vi skal ikke se bort fra at virkeligheten er litt mer innviklet, som vist i punkter ovenfor.
Spørsmålet om noe bør eller rett og slett kan utelates er det mange meninger om. La oss se på det famøse brødet og de sterke ord en norsk ernæringsprofessor kom med tidligere i år.
I VG, søndag 4.2.2007 leser vi på Vektklubben sine sider under overskriften
”Droppe frokost?”
side 33, sitat:
"I et moderne samfunn med talefrihet har alle sjansen til å uttale seg, også om forhold de ikke har greie på. Slik er det i diskusjonen om frokost og brød: Rådene bygger på grov "synsing" og på tvers av en rekke skikkelige data. Folk bør tro på det som er godt og skikkelig dokumentert. Gå til kilder som ikke har spesielle interesser i å hevde det ene eller andre. Statens ernærigsråd er et eksempel på en slik uhildet kilde. Der vil du se at rådene som gis, stemmer helt overens med det som sies i Vektklubb.no. Lykke til!
Christian A. Drevon"
Sitat slutt.....
Så temaet spise eller ikke spise noe – ja det finnes i alle leire.
Her på lavkarbo er det nok mange som ikke eter brød. Ikke jeg heller. I VG var det ei jente som stilte spørsmålet som vi ser et svar på, fordi hun var usikker på et forhold.
Jeg håper vi ser poenget når det gjelder forskjellig mat og spørsmål rundt det.
Jeg er enig i Slaskalainens oppfatning at spørsmålet ikke er et forsøk på å stemple noen matvarer som ubrukelige eller farlige.
Jeg anser det som glassklart at hvis man ikke spiser grønnsaker eller innmat så blir man underernært, og da tenker jeg på c-vitamin. Det finnes nok tusenvis av enzymer og andre uoppdagede ting som er sunt, men det er bare c-vitamin som jeg vet om konkret.
Spiser man både innmat og grønnsaker så må det vel være helt perfekt.
De gamle lærde før fettskrekkens tid hadde ofte mye interessant å fortelle. Jeg fant dette utsagnet av Hagdahl fra 1896 (med egen utheving):
Dr.CH.EM.Hagdahl (år 1896) : "Socker är ett ämne från växtriket endast innehållande kol, men utan qväfve; kan således endast bilda fett. De som vilja undvika fettbildning inskränka derför bruket häraf, liksom af stärkelse, maltdrycker och alkohol. Betraktar man de olika näringsämnena, ser man, att ju mera de närma sig en enkel kemisk sammansättning, ju sämre äro de såsom näringsmedel och desto kortare blir den tid, under hvilken de kunna tjena till att uppehålla lifvet; deremot ju mera sammansatta de äro, desto längre är det möjligt att af dem hafva näring. Hvetebröd är, till exempel, så rikt på stärkelse (kol) och innehåller så föga växtlim (qväfve), att det nästan kan anses som bara stärkelse. Detta är i vida mindre grad fallet med det grofva rågbrödet, hvarför man ock skulle kunna mycket längre uppehålla lifvet med det senare än med det förra. Häraf synes, att mångfalden af näringsmedel är ett hufvudvilkor för helsans bibehållande. Härvid beror det ej på att ständigt byta om näringsämnen; man kan utan olägenhet använda de samma, blott de i sig sjelfva äro af sammansatt natur."
Dette gir kanskje ikke noe svar på spørsmålet om hva som er best av innmat og grønnsaker, men det er kanskje en forståelse av kosthold som er på høyt nivå. Jeg oppfatter det slik ihvertfall.
Jeg skal ikke komme med noen bevingede ord på noe jeg ikke har spesielt mye greie på. Mye bra som er sagt her allerede!
Men at folk er forskjellige er helt klart, og i det jeg ikke spiser innmat så kan jeg bare komme med følgende, personlige, konklusjon; lite eller ingen grønnsaker er lik LØS mage!:(
Det var noen som ba om hjelp for å få i seg grønnsaker i en tråd som heter "Hjelp, jeg liker ikke grønnsaker" - og det kan vel like gjerne hete "Hjelp, jeg liker ikke innmat"
Hvis man ikke liker lever så er leverpostei en god erstatning.
Liker man ikke leverpostei heller uansett hvem som lager det, så kan man kanskje bruke de samme teknikker som man bruker for å få i seg grønnsaker, f.eks. krydre det eller spre det utover annen mat.
Når fiber skaper gode mager så er fiber å regne som god medisin. Hvorfor har ikke legemiddelindustrien funnet på fibertabletter?
Jeg tør ikke si hva som er virkningen av fiber, men jeg er ganske påvirket av Skaldeman sin oppfatning på side 22 i boken hans "Spis deg slank": "Kostfiber blåser jeg selv i. Forskningen har kjempet i noen tiår for å vise hvor sunt det er. Resultatet er null. Men vil du gå ofte på toalettet, kan du satse på fiber."
Kan han ha misforstått?
Uten å gå for mye inn på detaljer, og fortsatt holde seg til at dette er mine personlige erfaringer, de dagene jeg "slumser" med grønnsakene, så er jeg MYE OFTERE på do enn ellers, og det er ikke alltid like behaglige turer det er snakk om, det vet alle som har vært løse i magen.
De dagene jeg er flinkere til å spise grønnsaker (og jeg liker dem, men det er litt dyrt å være student og spise det jeg spiser til tider) så er det snakk om ett dobesøk om dagen max, og da er alt fryd og gammen på den fronten.
Jeg spiser heller ikke MYE grønnsaker, mest til middagen, og litt som garnityr ellers til omeletten, i omeletten, eller på mine elskede ziggylapper.
Å skulle lage en pille for alt blir for meg helt meningsløst. Jeg tar multivitaminer, tran, magnesium og b-vitaminer, men dette av to grunner, jeg er i ketose, og jeg tror maten er mer utarmet på en del viktige næringsstoffer nå i forhold til tidligere.
Men erstatning for fiber som man jo lett får gjennom å spise litt grønnsaker nå og da, helt greit og naturlig, samt alt annet nyttig man faktisk får i seg i samme slengen, blir litt dumt i mitt hode.
Skaldeman spiser jo tross alt litt grønt han og.
Men kanskje i en periode for å få et eksplosivt vekttap, hvor bra nå enn det kan være?!?!?!???!
Du får fibertabletter på enhver helsekostbutikk og på apoteket. Mulignes også på dagligvare'n. Men de smaker død grevling, så man må VIRKELIG hate grønnsaker for å utsette seg selv for å leve på de fremfor litt grønt...
I denne tråden - og andre - har mange kommentert hva de liker og ikke liker. F eks har mange problemer med "å like" fet mat, egg osv, og drømmer fortsatt om brød, bakverk, pasta, søtsaker etc. Spesielt virker det som få liker å spise innmat.
Det er selvfølgelig reelt nok. Men en skal kanskje også være innstilt på at en overgang til lavkarbo etter at man er blitt oppforstret på lettspist, karbohydratrik mat, også krever en mental omstilling. Kanskje bør man ikke kategorisk slå fast hva det er man "liker" eller "ikke liker" for evig tid. Det er heldigvis slik at smaken på mat er noe som både kan læres og omlæres. Som barn har man gjerne et mindre repertoar av smaker man tolererer, enn når man er blitt voksen. Også som voksne kan vi lære oss å like nye smaker hele tiden. Et godt eksempel er rakfisk (verdens sunneste fiskerett?). Det er en rett som de fleste må bruke tid på å venne seg til før man "liker" den. Man må faktisk først mentalt innstille seg på å gi rakfisken en sjanse - over en viss tid - for å lykkes med det. Men da vil de fleste mene at det var verd innsatsen!
Det er fra naturens side hensiktsmessig at vi som individer i utgangspunktet er restriktive overfor nye smaker/konsistenser og at vi lærer av omgivelsene hva som er nyttig/trygt. Men derfor er det kanskje også slik at for å kunne lykkes godt med å gå over på et lavkarbo kosthold, så er det ikke nok å være motivert, sette seg inn i teorien og sette opp et kosthold ift sin "egen smak". Kanskje må man også bevisst jobbe med det mentale og videreutvikle sin egen smak til å bli mer i samsvar med det kostholdet man faktisk har valgt.
Måtte bare kommentere dette; jeg ELSKER rakfisk!
Nå er min far rakfiskgrossist, så jeg kan ikke huske å noen gang ikke ha likt det.
Er det virkelig så sunt, jeg vet jo at fisk er sunt, og at rått kjøtt inneholder en del som forringes en smule gjennom f.eks steking, men de fleste MÅ ha flatbrød/potetpefse og poteter til... He. klarte faktisk ikke å styre meg helt fra det selv i jula, men så er dette noe jeg spiser bare to ganger i året, så ringvirkningene er nok ikke store.
Vi er nok alle litt forskjellige, men jeg tror nok at noen trekker konklusjoner for tidlig. Fra august i fjor og frem til jul fulgte jeg Skaldemans esktremvariant med godt hell og resultat. Ingen grønnsaker overhodet. De første UKENE (husker ikke hvor mange) var magen løs, men det ga seg etterhvert som kroppen vennet seg til det nye kostholdet med fett/protein.
Er jo ikke så rart da, at kroppen etter flere tiår med masse karbohydrater trenger litt tid på å omstille seg.
Ja jeg spiste jo leverpostei på brød for mange år siden og det husker jeg smakte godt med majones på. Jeg kan jo prøve å legge en bit leverpostei med majones ved siden av grønnsakene, stekt egg og fårepølse når jeg spiser dette.
Men hvilken leverpostei er best da? Er det ikke mye tilsetningstoffer i slike leverposteier for brød?
Over til fiber: Når man regner ut karbotallet i en vare så skal man trekke fra fiber. Fiber er da ingenting? Det trekkes fra, det teller ikke. Hvordan fiber skal være så mye å rope hurra for da forstår jeg ikke når det er "ingenting". Ok, det hjelper på fordøyelsen sier kanskje mange. Men hva annet? Hva er fiber egentlig? Hvis jeg vil se rent fiber kan noen vise meg det? Kan noen fortelle meg, er nysgjerrig. At det metter tror jeg ihvertfall ikke noe på, det sier jo de som mener at ett kosthold med lite fett og masse karbosser er best og sunnest.
Jeg innbiller meg at det binder maten sånn at man får fast mage, altså ikke løs avføring.
Det var i alle fall det jeg trodde og selv opplevde inntil jeg leste kulas kommentar.
Men jeg vil uansett ikke leve med en helt grønnsaksfri diett, men det er jo et personlig valg, og jeg spiser jo heller ikke annet kjøtt, eller hva man skal kalle det, enn fra sjømat, så da kan det hende at jeg må også.
Det er vel uansett en preferanse.
DJW, har du prøvd å lage disse OE-lappene til Ziggy? Jeg kan forestille meg at de er fortreffelige med leverpostei med majo på :D
Har selv prøvd det meste av vanlig brødpålegg som jeg har spist tidligere på dem, og det har vært alldeles innertier hver gang!
Gå en tur i skogen, da ser du masse fiber... eller ta tak i det nærmeste arket du finner. Gjerne det med grovest overfalte... Trær er stort sett bare fiber.
Leverpostei kan inneholde endel potetmel og annen stivelse for å få den rette konsistensen.
Tror det var i "Bedre uten brød" jeg leste at man trenger mindre fiber på lavkarbokosthold. Vi trenger mer fiber når vi spiser mye karbohydrater, for matmengden er mye større, og tarmen trenger hjelp for å få maten fraktet igjennom. Men etter en tid på naturlig kosthold (les: lavkarbo) trener man tarmmusklene tilbake til det nivået de skal være på, og da trenger man ikke alle disse fibrene. Fiber irriterer tarmen, og derfor er det absolutt ikke bra å få i seg for mye fiber heller ...
Når det gjelder grønnsaker vs innmat - hvorfor må det være enten - eller? For min del har jeg en nedarvet aversjon mot innmat, men kyllinglever kunne jeg godt tenke meg å prøve. Jeg spiser leverpostei også. Men jeg kunne ikke tenke meg å ta vekk de fargerike, friske grønnsakene fra kostholdet mitt. Den visuelle effekten er kanskje ikke den viktigste, men den har mye å si for matlysten til mange. Og fordøyelsesprosesen starter i det man lukter eller ser mat man har lyst på ... :)
Med litt mer alternativ vinkling er faktisk fargen på maten man spiser veldig viktig ...
Mennesket er omnivor biologisk sett - det vil si at vi kan spise og nyttiggjøre oss flere former for mat. Vi er hverken rovdyr eller planteetere, men er en blanding av begge.
Hehe, mulig mulig.
Jeg var en helstøpt guttejente, og jo mer nasty jo bedre. Jeg brukte også tøffe meg for de store gutta med at jeg torte å spise ting som ingen andre ville spise.
Men disse tingene var jo gode også. Bare ekstra kult at det het LUNGEmos, TUNGE etc.
Griselabber hos Besta var også stas.
Er det rart jeg ble veggis da jeg ble stor:rolleyes:?
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.