stinasol sa for 17år siden:

lurer på om dere innfører mer "ulovlige karber
altså har dere dager der dere spiser for eks
boller,kake,sjokkolade,chips pizza osv
? hvor ofte isåfall ? jeg koser meg med sukkerfritt
nå men kommer nok til å prøve å spise litt
vanlig godt og se om kroppen tåler det
uten å liggge på seg :rolleyes: en sjelden gang sef...
noen med erfaringer?

Hege_ sa for 17år siden:

Dette har jeg også lurt på. Man kan vel unne seg noe?

stinasol sa for 17år siden:

ja det er jo ikke det man spiser i jula man ligger på
seg av men mellom jul og nyttår :rolleyes: :D så lurte litt
på en fast dato i mnd..med aldri så lite fråtsing..
er jo noe man kommer til å hige etter forever..
masse godt og det blir jo nesten mer fristende
vist man nekter seg alt for altid.. :confused:

ninni sa for 17år siden:

hei du.

det er bra en dag i uken å spise masse dritt da får kroppen sjokk og setter opp forbrenningen masse.

jeg har spist vær eneste lørdag så mye som jeg har klart. men spiser mindre dagen før og etter. ( ikke de første 5 mnd)

jeg fant ut av om jeg skulle klare å leve slik resten av mitt liv så må jeg få kose meg litt også.

det er mere psykisk det tror jeg at man ødelegger noe ved denne ene dagen. eller også kontroll tap.

jeg har jo gått ned det jeg skal nå og spiser enda bare gotteri og feit mat på lørdager... det som er såå rart er at i julen så hadde jeg 3 dager ( som jeg hadde bestemt meg for i mange mnd på forhånd) som jeg skeia ut.

etter disse dagenne så rant kg av meg så jeg tror at det er sunt av og til og spise masse. så kroppen ikke venner seg til det lave kcl som vi gir den og dermed setter ned fobrenningen.

for den vil vi jo holde oppe.

så om du tar deg en sjokolade eller litt potetgull på lørdagenne så skader det ikke om ikke du mister kontrollen da.

kose oss er mulig selv om vi vil ned vi skal jo ikke leve i ett selvlaget fengsel heller.

i begynnelsen når jeg ikke skeiet ut i det hele tatt så gikk jeg nesten ikke ned men så begynte jeg med disse lørdagene og etter det så har de bare rent av meg

lykke til vi klarer dette sammen

stinasol sa for 17år siden:

ja det er nok sant som du sier,at det ligger mye i den følelsen av
å miste kontrollen...jeg er sånn at vist jeg spiser masse "ulovlig
så føler jeg meg svær og kvapsete med en gang ,sliter med skikkelig
dårlig samvittighet osv osv...får en utrolig god følelse av å
være litt sulten jg..:( vet jo sef. at det er helt latterlig og ikke
bra i det hele tatt så vil prøve å fokusere litt på å komme over dette
...må jo sef følge med på vekten men kunne godt tenkt meg en dag i
ny og ne med utskeielser...

ninni sa for 17år siden:

og det fortjener du stinasol..

jeg får også dårlig samvittighet etter lørdager men det er det som har funket best.

og jeg får en ny driv hele uken til å spise sunt. og når torsdagen fredagen kommer så begynner jeg å glede meg litt til lørdager så det er alltid noe å se frem til

stå på

stinasol sa for 17år siden:

takk i lige måte :snill: :klem:

Photobscura sa for 17år siden:

Hei, jeg må bare si at jeg er enig i at når man har nådd ønsket vekt, kan det være greit å føle på om man tåler å skeie ut litt i blant, og hvor mye.
Ikke alle kan det, men det er jo greit å finne ut av det. Noen har høyere toleranse enn andre.

Men jeg må bare spørre deg likevel, Ninni, når du skriver om kcal og feit mat, så lurer jeg nesten litt hvilken kostholdsfilosofi du følger. Svært få her teller kcal, og lavkarbofilosiene er stort sett enige om at kcal har en mindre rolle for vektnedgang, fordi en kalori ikke alltid bare er en kalori.
Og når det gjelder feit mat, så vil de fleste heller fremme det her inne enn å forby det.
Når man kutter ut karbohydrater så er jo fet mat (fra naturlige kilder, da) noe av det som hjelper på vektnedgangen...

Så ikke for å være en pirkepinn, jeg bare ble litt nysgjerrig på hva du mente...:)

ninni sa for 17år siden:

må bare si at det er bra å være litt kritisk :-)

jeg følger mitt eget opplegg har funnet ut av at for meg har det funket med og kutte ut hvitt mel. ris poteter raske karbohydrater.

men spiser sunt fett kan skjønne når jeg sier fett så tror man alt fett. men sunt fett det spiser jeg

for meg har det da funket å skeie ut den ene dagen. sikkert ikke alle kan det. men man kan jo prøve å se enten går det eller ikke :-)

ninni

Kristian sa for 17år siden:

En og annen dagen med små utskeielser går greit men sklir det helt ut så kommer alle kiloene tilbake i løpet av en uke.
Jeg syns optimal ernærings regel med mindre enn seks brødenheter for dag er en god regel fordi da holder en hormonene stabile.
Det er også viktig at en spiser ofte slik at ikke sulten tar overhånd....

Photobscura sa for 17år siden:

Da skjønner jeg:)
Er litt på allerten når noen snakker negativt om fett, skjønner du;)

Jeg må i alle fall si jeg gleder meg til jeg er på vedvarendes siste fase, og så vedlikehold. Noe sier meg av hvordan jeg levde før at jeg ikke har lett for å legge på meg, men heller vanskelig for å gå ned i vekt.
Men mine "gastronomiske" sanser har blitt skjerpet betraktelig etter at maten jeg spiser er renere.
Nå synes jeg melkesjokolade smaker rent sukker, og potetgull ganske æsj.
Tror det har med bevissthet, og at man ikke tyter i seg på automatikk uten å nyte det helt.
Mmmmørk mørk sjokolade:D

Fridolina sa for 17år siden:

jag har hadt en del utskeielser den siste tiden jag..:o ..Men som tur er har vekten vart stabil hele veien:)
[color=red][/color]

stinasol sa for 17år siden:

ninni sa for 17år siden:

nei som sagt fett må en ha hehehe.

rart med hvordan kroppen er noen tåler å spise alt uten å legge på seg andre må passe på hele tiden.

nei nå gleder jeg meg til deilig frokost i morgen så skal legge meg snart

god helg alle sammen

ninni

ninni sa for 17år siden:

enig at man skal spise ofte men brød for meg er helt fyfyfyfy.

men at man går opp alt på en uke det er jo litt individuelt da. tror ikke jeg går opp 66 kg på en uke ;-)

ninni

Fridolina sa for 17år siden:

Photobscura sa for 17år siden:

Da kanskje du har en normal metabolisme? Det er jo en fin ting!
Jeg var jo stabilt på litt mer enn jeg er nå i årevis. Helt til jeg ble kjæreste og så samboer. Da begynte ballen å rulle. Tok jo etter vanene hans, godteri nesten hver dag, og frossenpizza o.l flere ganger i uka...:eek: Før det var jeg jo veggis som spiste veldig "riktig", og skeia ut en eller to ganger i uka.
Ut fra det så regner jeg med at jeg tåler en del før jeg begynner å legge på meg igjen.
Men dét har jeg ikke lyst til å finne ut av før jeg er nede i matchstørrelse!

Må nesten spørre deg Fridolina, og der andre forsåvidt. Har der vært tynne før, og så lagt på dere, eller har dere vært overvektig hele livet? For meg er det det siste. Så jeg er både redd og spent på hvordan livet som slank vil fortone seg:o

stinasol sa for 17år siden:

var slank til slutten av barne skolen så begynte jeg å "knigge penger av mamma og de(hadde sånn lur stor vase med masse penger i :rolleyes: og kjøpte sef masse snop og chips... så begynte mobbingen og jeg fortsatte med trøste spising:( i sommerferien etter 7 klasse sultet jeg meg tynn og responsen lot ikke vente på seg,fikk jo masse skryt og fikk masse nye "venner (utrolig hva vekt tap noen merke klær og sminke kan gjøre for det sosiale livet på ungdomskolen altså :eek: )siden har jeg trent masse(ca 10 timer i uken og spist akkurat hva jeg ville..men så ble jeg sykemeldt for ca 2 1/2 år siden (pgr av ryggen) og etter 8 mnd med sykemelding ble jeg gravid...9 mnd til med bare sofa sliting og mat propping så endte jeg på 100 kg (etter fødselen) :( begynte å trene på studio rett før jul og skal IKKE opp igjen i vekt EVER!!! basta bom :cool:

Hyper sa for 17år siden:

Hmm..Jeg har vel alltid vært "lubben"..men ikke no tjukk egentlig...
Rart det der..For jeg har alltid synes jeg var tjukk!!...Og tilslutt ble jeg det og!..endte opp, og tror jeg var på mitt største, da jeg veide 84 kilo.....Det er nå 8 måneder, og 15 kilo siden;)...Never again...

Fridolina sa for 17år siden:

Jag var vel slank som ande unger fram til jag kom i puberteten i 12 års alder..Då fikk jag helt plutsligt en bred bak. Men jag var ju slank fortsatt..
Problemet begynnte når jag begynnte i restaurantbransjen som 17 åring..
Jag flyttet til Oslo,jobbet og bodde alene..Masse skräp mat!
Först i 2003 gjorde jag noe med det å begynnte på viktväktaren og gick ned 12 kg (akkurat som nå). Men innom 1 år gick jag opp allt igjen mye pga det du skriver: Blev Sambo!!!! i tilleg att jag gikk sykmeld i 1 år.Ikke bare sluttet jag å bevege mig,men også hade jag mere tid til å spise!

Photobscura sa for 17år siden:

Jeg var mer eller mindre normalvektig, kanskje litt rund inntil tolvårsalderen da jeg i løpet av kort tid raste opp i vekt. På det verste veide jeg rundt 95 kg og var ca 150 cm høy...! Det var ille!
I ettertid så har man forstått at dette var lavt stoffskifte e.l. utløst av pubertet, men ingen leger har funnet ut sikkert. Jeg har fortsatt strekkmerker som om jeg skulle ha vært gravid med tvillinger som minne om det.
Etter en stund så bare raste jeg ned igjen, og veide 65 kg før jeg fylte tretten, på omtrent et halvår. Siden det har jeg vært litt småfeit pluss minus, inntil samboerskapets bekvemmligheter ga meg et trivselstillegg på gud vet hvor mye. Nok til at ingen klær uten elastitet passet lenger, i alle fall..

donjuanwannabe sa for 17år siden:

Det tenker jeg også veldig mye på, hvordan blir jeg som slank (ja fordi jeg SKAL bli slank). Men jeg vet ikke om jeg tør...? Nei, men det er vel bare å prøve så får man gjøre det beste ut av det, det blir jo helt sikkert bedre enn å være overvektig. Men det må jo blir rart å leve i en ny kropp ja. Jeg har jo forsåvidt opplevd dette jeg, eller da var jeg "lett overvektig". Vekta hoppet mellom 87 - 95, var sogar 85 i ett kort øyeblikk (noen timer) hehe, men da også synes jeg jeg var for feit og jeg mistrivdes veldig!!! Den feilen skal jeg ikke gjøre denne gangen. Ser nå at jeg var litt syk den tiden ja. Sykelig opptatt av vekt.

Ja jeg har vært overvektig hele livet, så jeg håper jeg kan oppleve å bli slank snart ihvertfall før jeg sitter i en stol på sykehjemmet. :) Det ser bra ut foreløpig fordi jeg har tatt ett valg og det kan jeg ikke endre på. Så jeg tror jeg blir slank i løpet av 2007.

Photobscura sa for 17år siden:

Jeg skjønner deg veldig godt! Jeg har aldri akseptert kroppen min uansett. Men nå gjør jeg det, jeg er ikke i mål, men jeg aksepterer den nåværende tilstand, og skal fortsette med det hele veien.
Kroppen min lystrer meg for en gangs skyld, og da må man være på lag med den:)

Dette har jeg tenkt en del på.
Så mye av identiteten min handler om det å være tjukk. Ettersom jeg egentlig aldri har opplevd annet. Det har hatt en buffer-effekt på alt kjipt i livet, og jeg har ikke alltid hatt sjansen til å granske meg selv ordentlig, fordi jeg alltid har skyldt drit som har skjedd på min fysiske underlegenhet, alt fra forhold som har gått i stykker, til det å ha hatt folk som misliker meg.
Så nå må jeg liksom få et nytt bein å stå på. Det er sikkert veldig sunt, men også fryktelig fryktelig skummelt. Det er jo et av de største referansepunktene mine, nå skal jeg snart bare være Jorun, og ikke hun tjukke jenta.

Har skrevet mye om det her i dagboken min, for jeg tenker ganske mye på det. Men det legger ikke kjepper i hjulet for meg, jeg har nesten aldri avluttet et prosjekt halvveis, og for en gangs skyld ser jeg at dette er reellt!
Håper det samme innfris for deg DJW!
Sky's no limit og så videre:D

Borealis sa for 17år siden:

Vil bare skyte inn noe her, pardon moi, -men jeg mistenker du tolket Kristians henvisning til brødenheter, som BRØD. Det er det ikke. Dette er begreper fra boka "Bedre uten brød", hvor altså en brødenhet tilsvarer 12 gr.karb., og man altså bør holde seg under 6 brødenheter/dg...(altså 72 gram karb/dg) ;)

ninni sa for 17år siden:

ok he he lærer noe nytt hele tiden her inne det er bra.

god søndag
ninni

Konkelimonke sa for 17år siden:

Merkeleg dette her... For dette er ein ting eg har tenkt masse på eg òg: Når vert eg overvektig? har eg vore det heile livet?

Eg har eit bilete frå ein campingtur eg var på ilag med far min, då eg var 7 år... Eg HUGSAR så godt kva eg tenkte då det biletet vart tatt... Eg stilte meg sånn halvvegs på sida og dekka til magen... Herreguuud!!! Eg var jo berre 7 år og tenkte at eg var tjukk!!! Gåsj...

Og slik har eg tenkt det i heile oppveksten! No skal det seiast at eg har levd med ei mor som har prøvd den eine kuren etter den andre oppigjenon, og ikkje skjult det for meg. Og då eg gjekk i 9.kl fekk ho meg med på GreteRoede... Så, eg har på ein måte alltid vore bevisst kva som er "rett" vekt og kva som er "feil" vekt... Ja, vekt vekt vekt!

Men, det var då eg vart kjærast i 10kl. eg for alvor gjekk opp i vekt! Mamma pakka på meg p-pillet, og med ein bukspyttkjertel nesten ute av funksjon gjorde at eg la på meg 20kg (!!!) på eit halvt år! Eg fauk opp frå å vera ein NORMAL ten-åring på 60kg (heilt supert i forhold til høgden min!) til å verta 80kg!

Alt på grunn av mamma. For eg har aldri hatt noko særleg usundt kosthald...

Er litt bitter på dette her med mamma altså! Men...

SÅ vart eg jo gravid og la på meg utrulege 30kg! Vog 73kg då eg vart gravid, og ei veke før fødselen vog eg 100kg! Men berre este ut pga masse vatn, så eg var nok over 100kg då snuppa vart fødd... Eit par mnd etter fødselen var eg nede i 80kg, men amming funka ikkje på meg, så i sommar (-06) berre auka og auka vekta att... Så tok eg tak i meg sjølv då den passerte 88kg...

Så, eg gler meg til å komma meg ned i vekt att! Sjå korleis eg faktisk VAR då eg var passe tynn! Jess!
Men det er litt skummelt òg ja... Er jo LENGE sia eg var "normalvektig"...

Photobscura sa for 17år siden:

Triste greier det der, selv om jeg er sikker på at moren din mente vel, så er ikke alltid velmenende handliger noe som gir positive utslag...
En ting som virkelig påvirket meg var da jeg fikk en krøll på stoffskiftet, eller hva det nå kan ha vært, og ble kjempetjukk rett før tenåra, og moren min tok meg til en doktor, ikke fordi jeg var tjukk, men fordi det er noe unormalt for en tolvåring som kanskje er litt lubben å gå opp over tretti kilo på under et halvt år.
Legen ga mamma kjeft ettersom hun helt klart ga meg for mye mat og godteri. Dette til meg i tredjeperson, hvor jeg bare var en diskuterbar "tinng". Min mor gikk derfra med tungt hjerte og jeg med en underlig skamfull oppfatning av meg selv.

Dette ble en smule sentimentalt...:rolleyes: Men poenget er at mange bærer med seg ting fra langt tilbake som kan holde et grep om en og undertrykke en selv i mange år uten at man tenker direkte på det. Og jeg tror det er viktig å få det fra i lyset, så en ser bedre på det store bildet av hvem man har blitt...
Jeg er sikker på at legen mente vel på sitt vis, men at han rett og slett var ukyndig på området, og for stolt til å innrømme det.

Brimstone sa for 17år siden:

Argh, leger.... da jeg var 14 og ville ha p piller pga menssmerter og mye blødning måtte jeg gå til legen og ha full underlivsundersøkelse.

14 år gammel... Ikke nok at det å skreve naken i en stol med bøyler som holdt fast anklene dine var nok til å få deg til å føle deg som et mindreverdig menneske (på utstilling) men legen min hadde nerve nok til å si til meg at jeg burde slanke meg tilogmed før jeg hadde fått av meg fillene...

Der stod jeg da, 14 år gammel, veide vel 50 kilo hvilket var normalt for min høyde, (noe topptung som alle i min famile er) uten å ha noensinne dømt meg selv eller trodd jeg var uvanlig. Så sier legen de magiske ordene om å slanke seg, og vips der var skaden gjort.

Ikke det at jeg skylder på noen, men hvis den skjeggete mannspersonen i hvit frakk hadde hatt en bedre dag da jeg fikk dette slengt i trynet, så betviler jeg at jeg hadde vært feit i dag.

Rart hvordan opplevelser i barn-ungdomsalderen kan påvirke deg gjennom et helt liv. Jeg er fremdeles mistenksom ovenfor menn med skjegg

Photobscura sa for 17år siden:

Jamen i helvete, at det går an! Ikke en people-person det der ass! Blir arg av sånt!
Lærer man ikke å omgås pasienter under legeutdanningen, eller? Begynner å få en følelse av at leger må stole på sine egne sosiale og empatiske antenner når de begynner å praktiskere. Cryin' shame!!

Brimstone sa for 17år siden:

Jeg er 40 nå og dette skjedde da jeg var 14, håper at helsevesenet har forandra seg siden da. Men jeg tror at hvis ikke det var for han, ville jeg ha hatt et annerledes syn på kroppen min :(

Sorry at jeg kidnappa tråden, var ikke meningen :)

Edit: ordleif

Photobscura sa for 17år siden:

Jeg skjønner hva du mener!!

Denne tråden er blitt kuppa for leeengst.....

Kristian sa for 17år siden:

Nei, 66 kilo er kanskje litt mye på en uke men spiser du bare søppelmat i en måned så vil jeg tippe at du har lagt på deg 70 Kg, Det finnes mange eksempler blant superslankere at kiloene kommer fort på igjen.

Men 66 Kg ned er jo utrolig bra da, gratulerer. Jeg tipper at du klarer å holde vekta noenlunde for all fremtid nå som du har blitt kjent med lavkarbo:)

aba sa for 17år siden:

Tror det er en særs viktig faktor dette med følelser og selvbilde i fht. vekt og kroppsbilde, slik flere her nå forteller.

Jeg vet jo sånn rasjonelt at jeg ikke er særlig overvektig, men helt siden barneskolen har jeg følt meg større enn jeg er. Og jeg som heller var ganske så undervektig hele barne- og ungdomsskolen! Så sto vi der da, jeg og en venninne og målte oss og veide oss. Nesten sykt å tenke på. Men jeg har også vokst opp med en mor som "alltid" har hatt problemer med vekten, og selv om hun alltid har passet på at jeg skal føle meg som en prinsesse no matter what så har det nok blir inkorporert at "feit = stygg". (Igjen, sykt!)

Jeg er jo helt fersk her nå, men ser på dette som en finfin ressurs til kunnskap og ikke minst motivator til å kunne ta tak i mitt eget liv og mitt (forvridde) forhold til kropp og mat. Jeg vil bare kunne like meg selv bedre; be the best version of me. :)

Sorry for å være off topic!