Jeg håper noen har lyst til å diskutere dette (for meg interessante) temaet.
Jeg tenker på motivasjon til å legge om vaner til noe man vet er bedre for en selv. Slutte å røyke, mosjonere, spise sunt osv.
Hva kommer det av at noen storrøykere bare slutter å røyke uten videre, mens andre prøver og prøver og prøver uten å klare å finne "motivasjon". Jeg forutsetter her at man har et ønske om å legge om vanene.
Jeg selv hadde flere mislykkede forsøk på å slutte å røyke før jeg til slutt klarte det etter et sykehusopphold hvor jeg var avskåret fra å røyke i 10 dager. Hvorfor har jeg ikke (som så ofte tidligere) begynt å røyke igjen?
Jeg har også hatt mange mislykkede forsøk på å gå ned i vekt. Jeg mener selv jeg at jeg nå til slutt har klart å legge om kostholdet til et jeg kan ha resten av livet med god helse. Hvorfor klarer jeg nå å holde meg unna sjokolade og cola?
Jeg tror ikke vi klarer å finne "den endelige sannheten" om hva som gir motivasjon, men kanskje vi kan finne noen fellesnevnere?
Nedgang på vekta er hovedmotivasjon for meg i alle fall. Blir overlykkelig når jeg ser nedgang på den. Hele denne uken så har jeg gått på vekta hver dag, fordi jeg gleder meg så til å se det nye tallet. Jeg vet at jeg bare skal veie meg en gang i uken, men ..... :p
Og selvfølgelig kan nettopp å gå på vekta bryte ned hele motivasjonen også, hvis den går i feil rettning...
Det at jeg, og du, klarer å holde oss unna sjokoladen nå, har mye med tankegang å gjøre. Vi ser hva vi klarer uten sjokoladen, og det går opp for oss at vi egentlig ikke trenger den. Vi ser hva sjokoladen gjør med oss når vi inntar den (i alle fall i store/daglige mengder), og vi innser at vi vil ikke ha det sånn...
Joda, jeg tror du her er inne på noe! Men hvordan komme inn på den riktige tankegangen? Og holde på den uavhengig av om vekten viser en kilo ned eller ikke?
Når jeg begynte på ketolysekuren, hadde jeg på forhånd bestemt meg for å ikke spise sjokolade, fordi jeg hadde lest om sukkerts skadevirkning(visste jo det fra før, men ble mer bevisst)Og der begynte min vei inn på den riktige tankegangen! Og nå når jeg ikke har smakt sjokolade på 5 uker så er tanken mer på hvor deilig det er med den følelsen å ikke ha lyst på. Man kan faktisk styre tankene sine i riktig retning... Ved å bli bevisst...:)
Helt klart! Jeg tror at bevisstgjøring og kunnskap kan styrke motivasjonen. Men slett ikke alltid. De fleste røykere som ønsker å slutte å røyke er nok ganske bevisste på skadevirkningene av røyking, men det blir fortrengt.
Dette er ikke et svar på mitt eget spørsmål, men heller det motsatte - hva dreper motivasjon?. For egen del har jeg erfaring med at utsettelse er motivasjonens værste fiende. Man kan utsette en kursendring én dag av gangen i årevis! Jeg var fast bestemt på å slutte å røyke i omtrent 20 år...
Tilbake til det opprinnelige spørsmålet. Hva er det som gir motivasjon?
For meg som er på slanking, så er det å oppleve at jeg bestemmer over min egen kropp, det er ikke sukkeret og karbohydratene som bestemmer lenger! At jeg behersker kuren. At jeg rett og slett får det til. Og at det skjer så mye mer positivt med selvbildet, humør og kroppen. :)
Hva som skal til for motivasjon når det "butter" imot??? Hmmm... Det blir spennende å se... Da må jeg nok finne frem boka mi, der jeg har skrevet opp det positive som skjer, og alle de fine tilbakemeldingene jeg har fått. Og søke støtte!!! :rolleyes:
Jeg finner motivasjonen i at jeg har nådd bunnen. Sånn som jeg har det nå, det GIDDER jeg ikke mer. Jeg VIL ikke ha det som jeg har det nå. Jeg VIL kjøpe kule klær og jeg VIL leke med ungene i akebakken uten å pese som en hval, og jeg VIL IKKE bli beglodd når jeg spiser en softis om sommeren.
Jeg vil kunne gå fire etasjer uten å ha hjertebank, og jeg vil kjøpe en bukse uten å sjekke at det er den største jeg har fått med meg.
Dette er motivasjon for meg. Og et evt sukkersug er prisen jeg må betale. Motivasjon er også å stå på vekten og notere 600 g ned. Også har jeg et bilde av meg selv i undertøyet (tatt med mobilen- for Guds skyld:-)) som jeg slår opp en gang i blant og spør meg: er det SÅNN jeg vil se ut? Og svaret er NEEEEI.
Jeg er optimist av natur, og jeg har funnet viljen til å gjøre noe med det. Og da kommer motivasjonen litt etter litt.
jeg tror det handler om å komme til det punktet,der du virkelig
tror at du kan klare det,hmmm ikke lett å forklare i skrift
men mange ganger har jeg gidd opp fordi jeg innerst inne ikke
har troen på meg selv.Går det mange nok ganger tror jeg
at de fleste kommer til et punkt der "noe skjer...motivasjon
boost :rolleyes: da varer motivasjonen lenge nok til at en ser
resultater og da vedlikeholder en motivasjonen..hehe..sikkert
ingen som skjønner hva jeg vil frem til nå...men...:o
jeg har også tenkt på å ta et bilde av meg selv i undertøyet, og henge opp i badeskapet eller noe sånt. og så ta nye bilder for hver 10 kg for å se forskjellen...
Etter at jeg (endelig) klarte å slutte å røyke steg troen på hva jeg kunne klare til uante høyder. Før jeg gikk i gang med omlegging til lavkarbokosthold var jeg aldri i tvil om at jeg ville klare det.
Akkurat som om man får en fandenivoldsk innstilling til det man har satt igang!
Bare tanken på bilde av meg selv i undertøy er nok til å skremme vannet av meg :eek: For min del hadde nok det fungert helt motsatt. Å få dokumentert hvor lavt jeg har latt meg selv synke.
Også hadde jeg vært livredd for å ikke få noe nytt bilde etter 10kg, at jeg aldri kommer over den bøygen... At dette er sånn jeg er og skal være for alltid... Nei, nå ble jeg demotivert bare av å tenke på det! :o
For min del er timinga alfa og omega. Og å endelig forstå hvordan ting henger sammen, og at det ikke BARE er min egen feil at jeg har kommet dit jeg er. Og hvorfor det å leve på samme måte som mine slankende veninner uten at en kilo rikker seg på meg mens de raser av på de kan henge sammen.
Men på tross av det har jeg jo prøvd endel ganger til og fra nå uten at det har vært så effektivt. Så hvorfor har jeg mer tro på det nå? Fordi timinga stemmer. I flere år har jeg slitt med ustabile jobber og andre ting som har tappet meg for energi. Men siden jeg fikk fast jobb i sommer merker jeg energien og overskuddet er der (og bare øker) for å kunne ta tak i andre områder som har "ligget brakk" lenge. Og nå er det bare gøy, før var det et slit. Og alt det kommer av at det er nå jeg er klar for det.
Røyking:
Har røykt i ca 10 år tilsammen. I 2004 bestemte jeg meg for å slutte å røyke på jobben, det gikk greit. Selv om jeg hadde noen tilbakefall fungerte det bra. I 2006 skulle jeg gå over til kun fest røyk. Det klarte jeg. Men nå ved overgangen til 2007 sa jeg at nok var nok. Og bestemte meg for å slutte helt. Siste røyk var 31/12/06.
Motivasjonen for meg var kondisjonen og perstasjon på håndballbanen. Samt at en i familien fikk kreft og sluttet å røyke på dagen. Jeg sluttet selv ca 1/2 år senere.
Ellers, vektnedgang. Motivasjonen til å spise lavkarbo er kontroll over maten samt at en ser resultatet gangske raskt. Noe som for meg får meg til å klare å holde ut, hvor jeg ellers ville sprukket.
Nå har jeg gått på sprekk etter sprekk fordi jeg skulle prøve meg på andre dietter, eller var litt "dårlig". Prøvde meg på Linndberg, det var ikke noe for meg ettersom jeg følte at jeg ikke hadde kontroll over vekttapet. Gikk opp i stedet eller stod på "standby". Så nå er jeg over på atkins igjen, ettersom det er den jeg føler at jeg kan kontrollere best selv.
De som vil slanke seg eller slutte å røyke mangler nesten ALDRI motivasjon, den er normalt helt på topp! Det som mangler er viljestyrke.:eek: Motivasjon; ønske om å ville noe. Viljestyrke; evnen til å gjennomføre det.
Man starter på slanking/ røykeslutt og det går bra. Når man sprekker og slutter med sitt prosjekt er det ikke motivasjon som mangler men viljestyrke. Dette er en erkjennelse det er verdt å ta inn over seg. Man må før man starter et proskjekt planlegge for hvordan man vil håndtere situasjoner der viljestyrken utfordres.
Slike utfordringer kommer ofte plutselig og uventet og varer 3-5 minutter. Da er det verste over. Dette kommer som "Spike and waves" det er "spikene" som varer 3-5 minutter der hjernens velværesenter forlanger kake eller røyk.
Man kan:
ringe en venn som er informert
gå en tur
gå på toilettet
lese en side A4 gjerne med dette notat
se på en billedemontasje av "før" billeder.
.........etcDet er kommet et nytt røykeslutt produkt (Tabletter som blokerer nikotinreseptorer i hjernen. Champix er navnet) med disse tabletter følger gratis et Norskutviklet "viljestyrkeprogram" det er helt genialt. :D
Du vil f.eks få en E-post hver morgen med link til en ny hjemmeside, der er det visse oppgaver du skal løse. Hver kveld får du en telefon fra en talemaskine som spør om du har klart å holde deg røykfri ( trykk 1) gjør du det får du: flott, takk for i dag , vi snakkes i morgen som svar. Trykker du "2" for nei får du flg spørsmål;ønsker du å slutte nå "1" , Ja gir samme beskjed som over, svarer du "2" for nei, får du opplest en kognitiv terapi på telefonen. Svarene er koblet til ditt mobilnummer slik du får nytt svar hver gang.
Blir du sugen (spike) kan du ringe et nødnummer og vil der få kognitiv terapi (ferdig inntalt, skrevet av psykologer og inntalt av skuespillere)
det er 40 forskjellige terapier.
Dette opplegg er vitenskaplig testet og er så langt best i test.
ca 36 % er røykfrie etter et år.
Det er mange flere finesser en det jeg nevner, men det blir for omfattende å beskrive her.
Tenk om vi hadde et slikt program for slanking. Man kan jo slutte å røyke, men man kan ikke slutte å spise og vil oppleve spikes and waves hele tiden. De avtar heldigvis i hyppighet og varighet jo lenger man klarer å stå imot.
Jeg har slitt med vekt hele livet, og karbohydrater og sukker har jeg lært om siden 1998. Jeg har også på ren stahet og vilje klart å gå ned 52 kilo på lavkarbokosthold i 2002/2003.
Selv etter en slik suksess så sprekker man. Nå har jeg jo gått opp halvparten igjen, og de skal vekk åkke som.
Det er ingen god forklaring på at man sprekker. Jeg liker brød og elsker all slags mat, men vet jo at man kan leve flott på lavkarbo. Likevel så går man lei og sprekker.
Kunsten er å ta seg sammen eller ta seg inn igjen. Vi vet jo hva som skal til.
Slutte å bite negler høres banalt ut, men mange klarer dette i perioder, før de gnafser videre. Slik er jeg også.
Slutte å røyke.. Jeg har sett en av mine nærmeste lide i 20 år med røykerelatert lungesykdom, KOLS. Men hjalp det meg til å slutte? Nei, jeg var på sykebesøk, og hastet ut i vinterkulden for å ta meg en Prince.
Så gikk jeg lei av å være avhengig av røyk, det var røyken som bestemte over meg, ikke omvendt. Den var en pest og en plage for meg, en tvangstrøye. Jeg sluttet.
Motivasjon for slanking går opp og ned. Jeg kan bli fryktelig gira på noe den ene dagen, og sklir rett ut neste dag. Nå har jeg tustet meg bort i et par måneder uten å komme i gang som jeg ville. Jeg pleier alltid å klare å starte med rabalder og kjempenedgang, men ikke denne gangen.
En motivasjon, eller i alle fall hjelp, er det i slankedagbøker. Jeg roter litt på dette forumet, og bor på et par andre. Det hjelper litt å være flere på samme spor.
Lykke til videre med vekta og motivasjonen.
Dilly
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
