Snikende Saccosekk sa for 18år siden:

I VG i dag kan vi lese:

www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=178586

Mulig jeg er naiv, men jeg tror nå det er bedre å kutte sukker enn å operere feite tenåringer. Jeg husker selv fra min tid på videregående hvor mye brus og skolebrød som gikk med.

Jeg la kanskje grunnlaget tidlig jeg også :-)

jeef-micro sa for 18år siden:

hvor ble det av "frukt og grønt på skolen"-kampanjen da??

Summer sa for 18år siden:

Goggen sa for 18år siden:

Hæhhh????

Kutte ut sukker??
Hva skal hjernen bruke som drivstoff da?
Det må da være bedre å fø opp ungdommene og strupe magesekkene, klippe av tynntarmen og medisinere dem resten av livet, enn å legge om kostholdet?
:D:D:D:D

kristih sa for 18år siden:

Jeg tittet på Newton igår. Et vitenskapsprogram for barn og unge..
Der snakket de om godis og sukker.. og fortalte at sukker var kjempeviktig for hjernen.. :eek:
Er det rart man ikke klarer å slutte med sukker når til og med vitenskapen kan komme med slit vås???

jeef-micro sa for 18år siden:

Mulig Newton (som jeg trodde var et serriøst program) har misforstått litt... det er ikke sukker som er viktig for hjernen, men karbohydrater (og jeg mener ikke nødvendigvis de raske)

hadde det vært litt lurt å mailet newton og gjort de oppmerksomme på feilen?

kristih sa for 18år siden:

Ja det er kanskje verdt et forsök?? Det hadde jo värt fint om de kunne fortelle ungdommen at sukker ikke er nyttig..

Iset sa for 18år siden:

Jeg er jo enig med dere, men husk at dette er snakk om SVÆRT overvektige mennesker. BMI < 40. Da er det ikke alltid lenger snakk om å legge om kostholdet, for det har de ofte prøvd i flere år uten hell. Men nå burde jo skolene absolutt ta tak i ernæring uansett. Ikke minst foreldre.

stinasol sa for 18år siden:

Snikende Saccosekk sa for 18år siden:

Jeg hadde en BMI på 42 før jeg begynte på lavkarbo så jeg faller definitivt inn i kategorien SVÆRT overvektig. Har vært et par halvhjertede forsøk på å legge om kosten igjennom årene men det var først med lavkarbo at det skjedde noe.

Jeg tror ikke folk trenger operasjon, jeg tror de trenger lavkarbo. Det kan derimot være vanskelig å få med seg ernæringseksperter på dette, det bryter jo med etablerte sannheter.

Med fare for å høres ut som en slanket mann som hater feite mennesker så må jeg nesten si: alle kan slanke seg, det handler om viljestyrke og ærlighet ovenfor seg selv. Jeg innrømmer å ha løyet for meg selv om hva jeg puttet i kjeften. Det har vært mye brus, mye søtsaker, mye mat og ikke minst lite trening.

Dette er noe som virkelig irriterer meg. Folk tror slankeoperasjon er en magisk greie som gjør deg slank. Det er faktisk et alvorlig inngrep som forandrer livet ditt. Pille(r) hver dag resten av livet og en mage som rommer et halvt kjøkkenglass med mat. Du kan ALDRI mer skeie ut med en stor middag på bursdagen din eller juleaften. ALDRI. Er det et liv som er verdt å leve hvis man ikke kan kose seg av og til etter at man har blitt slank? Hva med selvfølelsen din når du innser at du ble tvunget ned i vekt og ikke klarte det på egen hånd?

Jeg kunne sikkert fått slankeoperasjon selv men for meg så var det viktig å kunne bestemme over min egen kropp og klare å gå ned uten operasjon. Ta kontroll over min egen kropp rett og slett.

En annen ting: Hvis en person ikke klarer å styre kosten sin før en operasjon, hvordan skal de klare det etter? Ser også på pasientinformasjonen til en klinikk:

Så, lavkarbo og lavfett? I tillegg skal man spise lite og ofte og trene mer. Med andre ord er dette ting man fint kan gjøre uten en operasjon og gå ned i vekt.

Kanskje det er noen der ute som ikke klarer å ta ansvar for egen kropp og MÅ ha en operasjon for å motivere seg selv. Men burde vi ikke gi de en sjanse til å klare seg selv først, eventuelt med veiledning? Tenåringer er dumme, det vet jeg siden jeg har vært en selv. Operasjon burde være absolutt siste utvei siden det finnes så mye annet som er bra der ute. Lavkarbo først og fremst, deretter Xenical-piller hvis man først skal lytte til den gamle lavfett-læren.

Iset sa for 18år siden:

Vel, nå skal jeg slankeopereres på tirsdag, og dette er noe av det mest gjennomtenkte jeg har gjort i hele mitt liv! Jeg har vært medlem her på forumet siden det startet, og har klart å gå ned mange kg men alltid sprukket. For meg er faktisk operasjon det eneste alternativet jeg har for å bli slank nå, jeg ser ingen annen utvei. Og faktisk er det ikke så ille som man skal ha det til. Det er helt klart den siste utveien man bør ta, en operasjon er ikke noe man bare hiver seg inn i, men for noen er det akkurat det som skal til for å få livet sitt tilbake, og å ta vitaminer resten av livet (som jeg har gjort i mange år allerede uansett) er ikke noe som stopper meg fra å få livet mitt igjen, akkurat. Problemet er sjelden å gå NED i vekt, men å holde seg der. De fleste (ja faktisk 95 %) av sykelig overvektige som klarer å gå ned i vekt, går opp igjen etter 1-5 år.

Å si at det "bare handler om viljestyrke" er ganske arrogant, synes jeg. Mange klarer å slanke seg, men mange klarer det ikke, og jeg kjenner personlig folk som har sluttet med narkotika, røyk og alkohol men som ikke klarer å gå ned i vekt, selv med lavkarbo. Det sitter i hodet. Jeg får selvsagt hjelp av psykolog ved siden av operasjonen.

Snikende Saccosekk sa for 18år siden:

Da håper jeg at slankeoperasjon er det riktige for deg, at det blir en vellykket operasjon og at du klarer å holde en ny matlivsstil etter operasjonen :-)

Jeg skal jo ikke være altfor skråsikker i min sak siden jeg enda ikke har nått målet mitt og klart å holde meg der; så kanskje tonen min får en annen lyd om et par år.

Jeg håper ihvertfall at jeg har det som trengs for å klare meg. Tiden vil vise.

Lykke til, og regner med at vi får rapporter om hvordan det går :)

Iset sa for 18år siden:

Takk i like måte, sakko. :)

Jeg kommer til å både skrive om det og legge ut bilder i dagboka mi her inne, blir spennende. Håper jo absolut at jeg kan føre en lavkarbo livsstil etterpå, da jeg selvsagt mener det er det beste for helsa. Jeg tviler på at feks. Lindberg skulle være noe problem iallefall. Dessuten tror jeg at de som sier de reagerer på fett, muligens snakker om pommes frites, pizza og slike "fete" ting, ikke rent, naturlig fett.

Goggen sa for 18år siden:

Det som er så plagsomt i debatten om feite folk, spising, trening og slankeoperasjon er det blir så polarisert. Her i Trondheim har det operert mange de siste årene, p.g.av fedmeklinikken ved St.Olav Hospital. Og det er vel og bra. Og informasjonen de gir der er visstnok såpass god at veldig mange ikke opererer seg. Og dette fungerer for noen. Jeg vet av et par slankeopererte og for dem har det blitt et nytt liv.

Så har vi tilbudet på Røros, som er mer fokusert på trening, gåing og mat ala Grete Roede.

Og vi har til og med fått ei overvektsforening. ([url]www.overvektsforeningen.no[/url]) Nå ser det imidlertid ut til at de ikke får folk nok, og har lagt det hele på is i et halvt år. Og lederen der er også slankeoperert, med godt resultat etter utsagn på hjemmesida å dømme.

Det som er vanskeligst er vel at vi alle har forskjellig kropp, forskjellig forbrenning, forskjellige jobber, forskjellig aktivitetsnivå, og ikke minst forskjellig psyke. Spiser man seg fet på grunn av store psykiske lidelser hjelper nok ikke en operasjon, uten at det samtidig settes inn store ressurser også for den psykiske delen. Og tilstande i psykiatrien er jo langt under pari over hele landet.

Det finnes ingen oppskrift for å få feite slanke. Alle må ha individuell undersøkelse og forskjellig opplegg.

I oppslag og debatter med medlemmer fra ernæringsrådet, hører jeg veldig lite om hormonell innvirkning. Jeg hører lite om insulinresistens, og hører lite om pco/pcos. Og jeg hører lite om at mange feite folk sliter med hvetemel og sukker. Så dette er ikke lett. Men jeg skulle ønske at vi som er feite kunne få informasjon på et mye tidligere tidspunkt om de forskjellige alternativene. Spesielt fra våre fastleger, som ser hvordan vi ser ut, og som burde ha en viss mulighet for påvirkning.

En annen del av problemet er jo at det er litt "In" med operasjon. Store ressurser er brukt på opplæring og utstyr. Og det brukes nesten ingen ting til forebygging. Og det er en tragedie.

Hva om man hadde opprettet et "fedmehus" der de forskjellige kostholdsfilosofiene kunne vært omtalt. Det kunne vært "idrettslaget Tjukken" der, og ernæringsfolk med brei kunnskap. Og det burde vært mulighet til å legge seg inn noen uker for å komme godt igang. Betty Ford-klinikken i USA er jo noe slikt for rusmisbrukere. Men jeg tror faktisk de tar inn anorektikere og også noen andre diagnoser.

Dessverre er det fortsatt slik at feite folk er late, og vi har ikke selvkontroll nok. Men hvor mange kostholdseksperter har vært feite? Nesten ingen vil jeg tro.Og disse slanke sylfidene skal lære feite meg å legge om vanene? Ja det er ikke rart det blir mange rare historier.

Dette ble langt, jeg måtte bare blåse ut litt frustarsjon i samme slengen.

Snikende Saccosekk sa for 18år siden:

Dette er noe jeg har opplevd selv også. Venner som aldri har vært feite gir råd om hvordan slanke seg. På en måte synder jeg vel selv også, siden jeg ga råd til en kompis som er undervektig og sliter med å legge på seg :-)

Kristian sa for 18år siden:

Du må ikke glemme at mange normalvektige er slanke fordi de passer vekten. ernæringseksperter er spessielt påpasselig med vekten for å ikke miste troverdighet.
Slankeoperasjon med fjerning av 90% av magesekken mener jeg er uheldig. Fint så lenge de er overvektige men når de har kommet ned i riktig vekt begynner problemene, for de vil fortsatt gå ned i vekt og bli slappe og undervektige. Åpner de strupingen på magesekken vil de legge på seg igjen og bli tykke i løpet av svært kort tid igjen.

Lavkarbo er kanskje ikke for alle men jeg er overbevist om at det er det eneste riktige for svært overvektige personer som har prøvd alt annet.

Iset sa for 18år siden:

Noen få vil nok bli undervektige, men det er slett ikke vanlig. Kroppen er nemlig så fantastisk at den tilpasser seg i løpet av vel et år, og lærer seg å ta opp mer og mer av maten vi spiser. De færreste ender opp som undervektige. Dessuten får man god oppfølging på livstid, der legen passer på at alt går som normalt. 5 års oppfølging fra Aleris fra og med operasjonsdato får jeg også, så jeg føler meg ganske trygg.

Dessuten er det gastric banding du snakker om når du snakker om "strupingen på magesekken", en operasjon som så og si aldri lenger utføres, iallefall ikke i Norge. Den var mest vanlig på åttitallet og er ikke noen god løsning.

Kristian sa for 18år siden:

Åh var det fettsuging det var snakk om...:o

Iset sa for 18år siden:

Nei? Det er nok snakk om Gastric bypass, som er den mest vanlige vektoperasjonen her i landet.