#1
JEDI sa for siden:
Hvorfor er tallet som vekta viser mer viktig enn hva speilet viser?
Jenter er snåle der imo :D
Hvorfor er jenter så opphengt i hva vekta viser?
#2
Nille sa for siden:
:ja: det har du jammen helt rett i !
Jeg er unntaket jeg da. Har hele tiden sagt at jeg godt kan veie 100 kg + - hvis jeg bare kommer inn i str. 38 :p
[color=purple][/color]
Tallet på vekta er akkurat det - et tall !
#3
JEDI sa for siden:
word!
det er helt vondt å se når jenter er helt komfortable med seg selv, INNTIL de går opp på ei vekt og ser hva de veier. Da klikker det for dem... :\
Og en ting til, jeg skjønner ikke hvorfor jenter tror at gutter vil ha tynne damer!!! ingen vil ha det.
pupper og lår, det er hva som skiller jenter fra gutter.
and dont you try to deny it :D
Det samme kan sammenlignes med gutter som tror at jenter vil at vi skal være som grooomed som Fab5 gutta driver med...
det går imot vår natur. latterlig.
#4
Melankolibri sa for siden:
JEDI, jeg tror jeg elsker deg! :love:
Jeg trengte faktisk å høre dette akkurat nå!
#5
stinasol sa for siden:
Er helt enig i at de fleste gutter vil ha lår/rumpe og former,men det er jo forskjell på valker/overflødig fett og fine former og da..jenter flest er vel litt "scully da og vil ha et håndfast besvis på at vi er "normale...som samfunnet sier at du er når du veier et vist tall...for min del betyr både vekten og hva speilet viser like mye....
#6
Enid sa for siden:
Jeg har aldri vært opptatt av vekt; hverken da jeg var normalvektig eller nå i de siste årene når jeg har vært/er overvektig. Har alltid hatt et ganske bra forhold til kroppen min, og er av oppfatningen at alle kan se bra og stilig ut så lenge de tar litt vare på seg selv (feks kler seg etter hva som kler deg, er bra på håret osv). Synes jeg selv ser rimelig kul ut! Men det som er så synd er at mange andre bryr seg om vekta mi, og legger seg opp i hvordan jeg ser ut og hva jeg veier! Foreldre, søsken, leger, venner...
Det er faktisk det som har fått det til å skorte litt på selvtilliten de siste årene.
#7
Bruker2797 sa for siden:
^ Enid, jeg tror ikke de gjør det for å ødelegge selvtilliten din, men for å hjelpe deg. Når alle de personene du nevner gir lyd fra seg er det nok fordi de virkelig bryr seg masse og ønsker å ta vare på deg. :) Hvis du prøver å se på det som støtte (vet det kan være vanskelig) istedenfor at du "ikke er god nok" så kanskje de hjelper...? Kanskje du kan prøve å snudet til motivasjon, f.eks når legen din sier noe kan du tenke "nå skal jeg virkelig vise dem" og bruke det som motivasjon til neste gang dere møtes. ^_^
#8
Enid sa for siden:
Joda, skjønner at de gjør det for å hjelpe, men har blitt enormt skuffet flere ganger. Det handler vel mer om hvordan enkelte presenterer det de sier enn hva som er innholdet. Jeg er en person som motiveres av støtte og positive tilbakemeldinger, ikke av kritikk og nedsettende kommentarer. Jeg blomstrer opp og klarer virkelig å holde fokuset på helse og diett når jeg får ros, ikke når jeg blir mast på eller motarbeidet.
Tror mange mennesker, særlig i helsevesenet, har noe å lære om å behandle mennesker med respekt.
#9
Hyper sa for siden:
hmm...
Vekta for meg er ikke det viktigste..men det å kunne se seg i speilet, uten å skjemmes...
Å kunne se på seg selv, og tenke at man ser bra ut...
Vekta er jo bare en indikasjon på at ting skjer, og at jeg er et skritt videre på veien til å bli fornøyd...Forhåpentligvis...
Målet mitt er ikke å bli tynn...det hadde jeg rett og slett ikke kledd;)...
Men stram?Ja takk...Og i samme slengen få et bedre selvbilde...Ingenting er vel bedre enn det?...
Jeg kunne veid 100 kilo jeg, om jeg hadde trivdes og vært fornøyd med det..
.
Det er det som teller for meg...
Å være fornøyd selv, og glad i det jeg ser i speilet hver dag:p
#10
Bruker2797 sa for siden:
Enid: Ok, da skjønner jeg at det kan være et problem. Jeg motiveres egentlig mer av negative tilbakemeldinger, så på den måten er det lettere for meg. ;)
Jeg synes at du skal si ifra at det hjelper bedre med ros for deg. Dette er er to helt forskjellige pedagogiske metoder. Det gjelder å bruke den som virker best for deg. Ikke vær redd for å si ifra til legen og andre at " det du sier nå gjør ødelegger moivasjonen min, og gjør at jeg hopper av dietten eller "fusker. Når du gir meg ros hjelper det meg til å fortsette og gjøre en bedre jobb".
Mange tror kanskje at hvis de gir ros, eller for mye ros, så fører det til at du tror at du har "nådd målet" eller kanskje blir mer tilbøyelig til å "slappe av". Det kan i alle fall være en forklaring til at man ikke gir så mye ros.
^_^
Alle andre:
Hvis vekten ikke teller NOE for dere og dere bare vil være glade i dere selv, betyr ikke det at dere egentlig trenger en psycholog mer enn noe annet? (ikke ment å være frekk kommentar, beklager hvis jeg fornærmer noen.)
#11
Hyper sa for siden:
Ikke meninga å være frekk her heller, men skrives det ikke psykolog på norsk?;)...
Jeg skrev ikke at vekta ikke betyr NOE...
Jeg skrev at det er andre ting som betyr MER.....
#12
Nille sa for siden:
Jeg blir ikke fornærma, for jeg kan liksom ikke tro at du mener det du skriver ? Mulig jeg har misforstått deg totalt. Og har jeg det beklager jeg. Men:
Mener du virkelig alvorlig at jeg trenger psykolog fordi jeg ikke bryr meg det minste om hva tall vekta viser og er fornøyd med hva jeg ser i speilet og er glad i meg selv ?
Det er etter min mening et bilde på en trygg og glad person - ikke en mulig psykiatrisk pasient.
Mener du virkelig at det er normalt og sunt å henge seg så opp i et tall på en vekt at en starter radikale kurer (her snakker jeg ikke om kostomlegging til sunne kostholdsfilosofier, men kurer ala ananaskurer, eggekurer, div "sykehuskurer" etc. ) for å gå ned x-antall kilo selv om en ser helt OK ut og har normal vekt i forhold til høyde/alder - og ikke klarer å "være venner" med kroppen sin av den grunn ? På grunn av et tall ? Det er mange som gjør det..... I mi bok er det på grensen til spiseforstyrrelse..... i beste fall forvrengt virkelighetsoppfattelse.
#13
Bruker2797 sa for siden:
Nei, nei! Beklager hvis jeg var uklar, det var absolutt ikke det jeg mente. :(
Hvis du er fornøyd med deg selv og det du ser, så er det da ingen ting i veien. Det er jo det beste man kan oppnå hvis det bildet samtidig er sunt og helseriktig. ^_^
Det jeg mente er at det kan være lett å bli opptatt av vekten fordi den er et synlig og fysisk mål, og at hvis man bare ser i speilet og ikke er fornøyd med det man ser uavhengig av vekt vil man mest sannsynlig aldri bli fornøyd og alltid finne nye ting, men hvis vektmålet er oppnådd har man på en måte landet. Så vektopperksomhet er ikke av det onde alltid.
#14
Nille sa for siden:
Oki, daaa skjønner jeg..... lurte litt der et øyeblikk :)
#15
Merete A sa for siden:
Forstår jeg deg rett når jeg tror du mener man automatisk får et bedre selvbilde "i samme slengen" som man blir stram i kroppen? Dessverre er det mange som bommer veldig når de tenker slik ... Når målet for vekttap er nådd, og man forsåvidt liker det man ser i speilet - er lite eller intet nødvendigvis forandret inni. Et dårlig selvbilde handler vel mer om følelser enn om et gitt utseende ... eller?
#16
Hyper sa for siden:
For meg handler dette om å få til noe...
Jeg forandrer på noe som jeg alltid har vært misfornøyd med..
Og jeg gjør det helt selv...og jeg jobber for det...
Og det å sette seg mål, for så å nå disse...
Det får meg til å føle meg bra!..
Og jeg føler meg bedre nå enn på LENGE, og det på tross av at jeg enda har 8-10 kilo igjen som skal bort...
så kanskje du forstod meg litt feil...eller at jeg uttrykte meg uklart;)...
For meg handler det om å FØLE seg bra...Skulle vel heller sagt det andre veien..
Jeg får et bedre selvbilde av det jeg gjør, også blir jeg tynnere/strammere "i samme slengen";)...
Er vi enige?
#17
Fridolina sa for siden:
Vekten jag..hmm..
For mig er det så att jag klarer ikke å se i speilet att jag har gått ned..
Ja,jag ser det på klærna,det gjør jag.. Men når jag står framfor speilet i underklæder så ser jag ikke noen forskjell..
Att jag bryr mig om vad vekten sier,beror ju på att det faktiskt viser att man har gått ned(även om jag nå ikke ser det) Vekten lyver ju ikke..
[color=red][/color]
Jag vet att min kjæreste elsker mig akkurat som jag er,så det er ikke pga han jag ville gå ned i vekt.. Det var 1:helseriskena av å vare fet 2:min egen självbilde 3:så mye fine klær jag ikke passet i.
[color=red][/color]
Men va er best då? like sig själv å akseptere att han er fet (og vakker) men slite med "føljdsykdommer pga overvekt" ????? eller..
Gå ned i vekt,og leve lengre.. ????????
[color=red][/color]
Men dette er ju relativt..snakker vi om ett par kilo for mye,eller stor overvekt??
[color=#ff0000][/color]
Jag blir frustrert av mennesker som har stor overvekt og promt sier att -jag trives med sig själv så som jag er nå.. Trur de narrer sig själv faktiskt..Kjempe bra att like sin kropp,men hvordan kan kan man like sin kropp når man vet att det er en stor helse risk at ha stor overvekt??Når man vet att man spiser ting som er direkte ugunstigt for kroppen?Då kan man ikke si att man liker sin kropp..man ødelegger ju den..
[color=red][/color]
#18
Merete A sa for siden:
Ja, vi er kanskje det? :p Det hadde for så vidt ikke gjort noe om vi var uenige ... Jeg prøvde vel egentlig bare å forstå hva du mente ... samtidig som jeg lurer på om vi har samme forståelse av hva et selvbilde "egentlig" handler om. Og det tror jeg. Kanskje. :D
#19
Merete A sa for siden:
Jovisst kan vekta "lyve"! Jeg så ut som og følte det som om jeg hadde gått ned 20 kilo, og hadde "bare" gått ned åtte! :eek: Heldigvis greide jeg å la tall være tall, og konsentrerte meg heller om å bevare den gode følelsen ... :p
"Vekt" for meg handler om å ha en kropp som er funksjonell, smidig og sterk - og at jeg opplever at det er godt å bo i denne kroppen ... :)
Jeg blåser i hva vekta viser, bare jeg kan lakke tåneglene uten besvær. Og vet du ... det er et godt stykke igjen dit ennå. Men jeg NEKTER å la vekta være et barometer for hvordan jeg skal ha det underveis :D
Og så innser jeg at vi ikke tenker helt likt om disse tingene, og det får være greit, det og! :dulte:
#20
donjuanwannabe sa for siden:
Det at de trives med seg selv har vel med at de har prøvd "alt" men ikke klart å bli slanke og dermed "må" si at de trives med seg selv uten at de kanskje mener det.
Og det å spise usunne ting som man VET man går opp av har ikke noe med dårlig kunnskap om sunt kosthold å gjøre eller at man vil seg selv så mye vondt, men kanskje heller en stor misnøye med seg selv og at man ikke klarer noenting, "ikke gå ned i vekt" engang. Helt enkelt å innse at man ikke klarer å nå sine mål og innerst inne mislike segselv sterkt, kan være en stor årsak til å utløse trøstespising for mange og dermed spise alt som er usunt kan dempe den store ulykkeligheten man føler. Tror nå jeg da. (for å bruke megselv som eksempel ihvertfall :)
Men neste gang JEG kommer meg ned på 95 kg så SKAL jeg med hånden på hjertet si at nå er det ikke langt igjen til en slank kropp. Men Jeg trives med megselv nå også selv om jeg er 95 kg.
Jeg liker kroppen min nå......(nei jeg gjør ikke det, er over 110 kg...nå) men for å klare å komme til 95 kg så MÅ jeg prøve så godt jeg kan å like megselv NÅ!
Da jeg gikk opp og ned fra 95 kg til 90 kg en periode for noen år siden (sogar ned på 88 kg noen minutter) så mislikte jeg megselv sterkt og VILLE ikke og kunne ikke trives med den jeg var akkurat da. Jeg Måtte bli 78 kg, da ble alt i orden og jeg skulle bli såå lykkelig og glad i min nye kropp. Trodde jeg... Jeg hadde vanskeligheter med å vise meg blant folk da også, som nå... Men nå er jeg 15-20 kg mere. Og jeg må begynne å like megselv NÅ. Ellers går det ikke.
Jeg tror nemlig man må trives medseg selv hele veien hvis man skal klare å bli slank.
#21
Fridolina sa for siden:
Viss du har gått ned 10 kg,så har du gått ned 10 kg...
Men selvfølgli kan man føle det annerledes,en va vekten sier..:)
[color=blue][/color]
#22
LilleVille sa for siden:
Jeg har vært opptatt av klesstørrelser og klærne jeg ikke "får lov" å gå i fordi jeg er for stor. Tallet på vekta har vært underordnet. Men etter at vi begynte å prøve å få barn, og etterhvert gikk til legen, virker det som vekta er det viktigste i verden og da MÅ man jo bli opptatt av det. Hver gang man er hos legen får man spørsmålet "hvor mye veier du nå da??", og frem med kalkulatoren for å regne BMI. Så det er ikke jeg som har satt målet mitt i antall kg, det er legene.
#23
Hyper sa for siden:
For meg, så er selvtillitt og selvbilde 2 helt forskjellige ting iallefall..
Selvtillitt går på ting jeg GJØR...ting jeg kan og får til... (evt. ikke...)
Selvbilde er min oppfattelse av meg selv, og hvordan jeg ser meg selv..
For meg går dette mye på hvordan jeg ser ut, siden jeg ikke er fornøyd med det....
Jeg har alltid vært veldig opptatt av andres meninger om meg, noe som gjør at jeg aldri har kunnet være helt fornøyd...
Om jeg er fornøyd selv, tror jeg det vil skinne igjennom...Jeg merker det jo som sagt allerede:)....
Så for meg henger utseende og selvbilde ganske tett sammen...Ikke sikkert det gjør det for andre....?
Folk som veier MYE mer enn meg, kan ha et godt selvbilde de!
Det er ikke tilfellet hos meg...dessverre...
Må gjøre noe med det ytre for å fikse det som er inni....og litt andre veien og...
Og nå gjør jeg begge deler:):)
#24
Merete A sa for siden:
Se, DET tror jeg er en god ting! :D
#25
Merete A sa for siden:
Bytt lege? :p
#26
Merete A sa for siden:
Det tror jeg også! :p
#27
Nille sa for siden:
Eksempel:
[color=purple][/color]
Sambo hadde av en eller annen grunn satt frem vekta i dag. Den er normalt forvist til innerst i boden.
[color=purple][/color]
Og jeg tenkte at, - jaha, lurer på hvor mye jeg veier jeg. Dongrien min er jo ganske slaskete og om jeg glemmer belte på må jeg dra den opp hele tida. Jeg føler meg flott og trives....
[color=purple][/color]
Så gikk jeg på vekta 67,5 kilo ! Så mye har jeg ikke veid på flere år. (Untatt rett etter en ferie med gedigen vannansamling - som var vekke igjen etter et par uker). MEN JEG ER IKKE STØRRE enn at jeg passer inn i klærne jeg kjøpte da jeg veide 64 ! Jeg har gått ned fra 85 til 75C i BH størrelse siden jeg veide 67,5 sist. Nå er det bare 3,5 kg mer enn jeg normalt veier, - men jeg fatter ikke hvor kiloene ER hen. Mysifistiske saker det der med vekt kontra utseende, størrelse......
[color=purple][/color]
Som jeg har skrevet tidligere her, så klarer jeg liksom ikke å la det tallet bety særlig annet enn undring. Jeg legger ikke om kostholdet eller begynner på streng diett igjen for at tallet skal bli 64. For da blir jo alle klærne mine i 38/40 for store igjen.....:p
#28
Hyper sa for siden:
Kanskje det er all kunnskapen din som veier Nille?:)...
#29
Nille sa for siden:
Ja, kanskje det :p Sambo sier jeg er litt "tung" å snakke med :)
Jeg suger jo til meg kunnskap hele tia, - og det sitter mye rart inni hue mitt løper til speilet for å se om hue mitt er større Husker godt Friends episoden, hvor Chandler hadde en date og ikke klarte lavære å tenke "big head, big head"......:eek:
#30
Aline sa for siden:
Hihi :D Den gikk i reprise for litt siden :D
Jeg hadde på meg et skjørt igår som var litt småtrangt når jeg veide en kg mindre, men igår satt det finfint :)
Jeg bruker vekten som det jeg kan se som "bevis" på at jeg går ned. Og klær som referanse.. :) Evnt som trøst når vekta går opp og klærne fremdeles passer :p
#31
Hyper sa for siden:
èn kilo kan jo være så mangt....:)
#32
Aline sa for siden:
jo, men det føles så mye når man ser den på vektdisplayet! :)
#33
Hyper sa for siden:
I know..men for meg er det det samme om jeg veier 65 eller 75...om jeg haddet "sett passe ut" uansett....
Men de 10 kiloene synes godt på meg...
Så tallene er en indikasjon på at jeg er på rett vei til MITT mål;)....
Du er jo nydelig Aline, èn kilo fra eller til...
Men sånne ting føler man på selv...uansett hva folk sier...
#34
Aline sa for siden:
MEN jeg legger jo ikke inn ett bilde som viser den hele fulle sannhet... forfengelig, vett ;)
Vi må treffes!! :D
Jeg svinger fra dag til dag om jeg føler meg stor eller fin.. uavhengig av vekt og også av hvilke klær som passer :wacko: Ikke skjønner jeg :D
#35
Hyper sa for siden:
kjenner meg godt igjen gitt...
Jeg og tar bilder i "bra" vinkler osv...;)tihi...
#36
Aline sa for siden:
morsomt igrunn, vi strever for å ta bilder i rette vinkler og se slankest ut, for så å måtte forklare at man ikke er ferdigslanket :lol:
#37
Hyper sa for siden:
uff, ja sant?...
De som har sett bilder hjemme og sånn, bare "Neimen, nå er det nok...nå er du slank..."..
Neiii...er ikke det skjønner dere...;)
bare en jævel på å ta bra bilder..
#38
JEDI sa for siden:
my girl ! :D
#39
Hyper sa for siden:
Sånn...da følte jeg meg veldig mye bedre....:eek:
hvem ser SÅNN ut da?....
#40
jeef-micro sa for siden:
enig Hyper...og det kom fra han som mente vi var opphengt i hva vekta viser... nå kan du se grunnen til at vi blir opphengt i slikt Jedi!!!
jeg veier meg, og jeg gjør det hver dag. Grunnen er at jeg ønsker å gå ned i VEKT, og da er det vekta som forteller meg om jeg har gjort det eller ikke...
maten er måten, vekta er hjelpemidlet... sånn er det bare.
jeg liker ikke kroppen min, og jeg har store komplekser for klesshopping., I tilegg liker jeg ikke det faktum at jeg faktisk noen ganger trekker meg unna i sosiale sammenhenger for at jeg ikke liker kroppen min.
#41
Aline sa for siden:
Hvor fant du det bildet av meg, da??? :p
Nei, må nok si meg enig i jentene over her...
Hadde jeg sett ut som snuppa på bildet, hadde jeg nok ikke brydd meg så mye om vekta :rolleyes: