:ja: det gjør de, og de har noen "alternative" behandlingsmetoder selv også. Ting de tester på pasienter som har fått "dommen" men mer villig til å være med å prøve forskjellige ting. Både for å få det bedre den tiden de har igjen og for å hjelpe andre i samme situasjon. Det er sikkert litt mer nyansert enn det da.......
[color=purple][/color]
Og på Hospice Lovisenberg (som er smertelindring avdeling for terminale kreftpasienter) har de infomøter og kurs, bl.a i kosthold.
Det var jo litt betenkelig det med faren din Nille, at han ble kvitt smertene men ikke kreften, en kan jo bli lurt til å tro at en er kvitt kreften når en kjenner seg bedre. Og så kan en jo bare spekulere om han hadde blitt kvitt kreften om han hadde kuttet ut poteten også?
Men nå er det mange som er alvorlig sjuke som ser helt friske ut. Det kan jo være at far din ikke ville plage andre med sine plager og ikke ville\orket å gjennomgå en behandling.
Takk for kommentarer Kristian og 205 !
Skal prøve å forklare litt.
Du påpeker noe jeg tenkte på også. Men min far skrev nøye dagbok hver eneste dag. Alt han drev med og hvordan han følte seg var bekrevet hver dag. Vi har håndskrevne dagbøker som også er overført til PC fra 1976 til han dro på sykehuset med blodpropp i låret. Han skriver for en 3-4 år siden at han var trett og sliten og litt deprimert. Gikk til legen og ble sendt hjem med lykkepille. Den ble han dårligere av og slutta fort. Han har hatt litt vondt i en skulder for et par år siden og gikk til legen for mulig prostata problemer omtrent samtidig. Han har vært hos legen og klagd han, men ga opp etter et par år og følte seg som sagt mye bedre etter å ha lagt om kostholdet. Han har alltid vært aktiv med svær seilbåt (den siste Nauticat 33 kjøpte han for 4 år siden). Han har spasert eller syklet til båten hver dag (minst 30 min å gå hver vei) og da han fulgte meg til stasjonen 2 mnd før han døde strenet han av gårde i en sånn fart at jeg nesten ikke klarte å følge med ! Han så yngre ut enn sine 74 år - var slank og veltrent og gikk som en tidligere offiser gjerne gjør. Rett i ryggen !
Hvis vi ser på oppgaven bukspyttkjertelen har i kroppen er det kanskje på grunn av kostholdet han ikke hadde smerter så langt uti sykdommen. Eller ?
Du har et poeng der. Han hadde ikke smerter før siste uka han levde og da var det kun på grunn av tarmslyng (kunne ikke spise nooe for det var "fullt", fikk intravenøst i de siste halvannen ukene) og fordi kreften i buhulen genrerete så mye væske at han ble oppblåst. Og nei, dessverre hadde han nok ikke kunnet bli kvitt kreften med kostholdet, uansett om han hadde kuttet ut poteten. Legene mener han har hatt kreft i en 3-4 år. Så han fikk den nok mens han hadde et "normalt norsk kosthold". Men symtomene han har hatt stemmer heller ikke helt med kreften og derfor ble den ikke oppdaget så tidlig at det var noe å gjøre . Hadde han lagt om kostholdet tidligere kanskje, men det får vi aldri svar på.
Bukspyttkjertelkreft er en helt spesiell krefttype som ikke kan kureres eller behandles om den har spredd seg. Jeg vet ikke hvorfor, men andre krefttyper kan behandles med cellegift og slikt, men IKKE bukspyttkjertelkreft. (Sa de på Ullevål). Før den har spredd seg kan den opereres bort. Men etter det er det ingen sjanse. Behandling av denne krefttypen går kun på smertelindring. Men som sagt prøver de alternative behandlingsmåter nå, så kanskje det er noe forskning på denne krefttypen også.
Det far var mest opptatt av da han fikk vite at han hadde denne krefttypen og at det ikke var noen behandling, var at han søster og hans sambo skulle bli tatt hånd om. Nr. 2 var at han ville ha bekreftelse på at det ikke var spredning til hjernen (han 2. kone døde av føflekkkreft som spredde seg til bl.a hjernen) - "Jeg har ikke gitt opp", sa han da jeg sa han ikke fikk lov å gi opp. "Jeg har forsonet meg med min skjebne, og det får dere også gjøre. Jeg har levd et langt nok og rikt liv og er ikke redd for å dø. Men jeg vil ikke ha smerter. Da vil jeg heller få lov til å dø. Å ligge i en seng med smerter er ikke noe liv for meg". Den siste dagen jeg satt ved sengen hans, forsikret han seg om at jeg hadde vintervedlikehold av båten organisert (+ alle de andre jobbene han hadde gitt meg) selv om han var "borte" i medisiner mesteparten av tiden - så sa han at "dette gidder jeg ikke mer, dette er ikke noe liv". Det var etter en natt hvor drenet var gått tett og smertepunpen ikke hadde virket. Han var for kraftløs til å ringe på hjelp. Jeg tror han ganske enkelt hadde bestemt seg for å dø. Han døde i søvne samme natt. Og jeg er veldig glad for at han slapp å ha det vondt mer.
Beklager å ha tatt opp så mye plass i denne tråden med fars historie. Følte bare at jeg måtte forklare litt....:o
Trur at mange i allefall får kreften tidligere og hos veldig mange hadde det nok ikkje brutt ut, men så har jo røyking, forurensing o.l. litt å seie. Men om ein struper næringstilførselen til ei celle vil den jo dø tilslutt.
Kan seie egentleg skulemedisinen om kva ei kreftcelle forbrenner?
Flap og jeef.
Kom til å tenke på det som står i ernæringsboka til helseutdanninga om insulins fettlagringsegenskaper:rolleyes: , for der står det at insulin fremmer fett lagring,men ingenting om at det er lurt å begrense karboinntak for å hindre overvekt.Kommer ikkje på ka boka heiter nå, må sove snart:)
Kunne selvsagt skrevet MYE om dette temaet, men siden klokken er slagen tolv blir det bare en ørliten info. Som alle andre celler forbrenner også kreftceller glucose, men pga den økte celledelinga/aktiviteten trengs det ekstra energi i form av ekstra glucose.
Det siste eg har lest er at ein har funne ut at kreftcellene produserer sitt eget insulin, uavhengig av det insulinet kroppen frigir i forbindelse med økning av blodsukkeret. Kreftcellene har også fleire insulinreseptorer enn vanlige celler, nettopp for økt tilgang til energi.
Det er derfor mulig å tenke seg at et STRENGT lavkarbokosthold holder blodsukkernivået på et så lavt nivå at det vil dempe celleveksten, men mest sannsynlig tar likevel kreftcellene det sukkeret de trenger fra blodet på BEKOSTNING av vanlige friske celler.
Det er derimot forskning på å tilsette insulin systemisk (altså heile kroppen) slik at blodsukkeret blir så lavt at kreftcellene "sulter". De vil da kanskje være mer sensitive ovenfor cellegiftbehandling.
Jeg mener å ha lest at grunnen til at bukspyttkjertelkreft ikke kan kureres (i de fleste tilfeller) er at den oppdages ikke før kreften har spredd seg til mage og lever. Det som får de fleste pasientene med denne type kreft til å oppsøke lege er nok desverre når den har spredd seg til lever og galle, og de virkelig begynner å føle seg syke. Ofte har da kreften "tatt veien" via magesekk og tolvfingertarm. Jeg har vært borti et par tilfeller av denne typen kreft (før jeg begynte på barneavdelingen) og den ene døde bare et par dager etter at kreften ble oppdaget. Den andre var litt heldigere (var kanskje i 40-årene) og fikk operert bort bukspyttkjertel, magesekk, tolvfingertarm og noe av leveren. Det er vistnok ikke mange som overlever denne type operasjoner, fir de er ganske drastiske (eller de var i allefall det den gangen -2002)
Dette er desverre en "snikende" krefttype, og det er nok hovedgrunnen til at de ikke behandler den så ofte. I tilegg til at når de først opererer så fjerner de ganske mange organer.
Kanskje litt rotete forklart, men jeg har desverre ikke bøkene fra jeg gikk sykepleien her, men skal hente dem, og da kan jeg også svare på dette, for da har jeg det ordrett fra boka, og er enklere å forklare:
Er kreft en naturlig del av aldringsprosessen?? Det trodde jeg da ikke? Nå er jeg ingen ekspert på kreft, tvert imot. Men er ikke kreft egentlig en "ny" sykdom, sett i sammenheng med hvor lenge mennesket har levd?
Det som er dumt er jo at det ikkje finst litteratur frå steinalderen.
Eg har forstått det sånn at Egypterane hadde mange av dei plagene me har(illustrert vitenskap om tannråte f.eks), og det var nok eit av det første samfunn som hadde eit politisk vedtak om at korn er bra å ete;)
Kostholdet i Egypt var nok ganske så høgkarbo trur eg.
Jeg vet jeg har lest om dette med kreft og aldring et sted. Det er nok blitt mere "vanlig" å få kreft i ung alder nå enn det var tidligere, Og hos eldre utvikler kreften seg saktere enn hos unge (som har en større metabolisme) I tilegg til dette må vi også tenke på at det har kanskje blitt mere vanlig at eldre får kreft nå enn før, nettopp på grunn av at levealderen har økt. En viking hadde vist en gjennomsnittsalder på 40år eller noe slikt (mener jeg å ha lest et sted) I dag er gjennomsnittsalderen på 80 eller noe, så vi vet jo ikke hvor gamle de eldste steinaldermennene ble heller :rolleyes:
Det er vel slik at kreft har blitt en naturlig del av aldringsprosessen i vår kultur. Og det er jo også utgangspunktet for denne diskusjonen - vil det å gå tilbake til et naturlig kosthold bidra til å forebygge kreft?
Når vi hadde forelesninger i geriatri, så sa læreren noe som jeg hang meg opp i, og som jeg er veldig veldig enig i: Aldersbetingete sykdommer er ingen naturlig del av aldringsprosessen. Man kan eldes helt fint uten å bli syk. Det er fullt mulig å leve og være frisk, til den dagen man sovner inn.
Bare for å se det på en litt annen måte da HP: Levealderen har økt, vil den gå tilbake med et "naturlig kosthold"?
Jeg tror kreft var en naturlig del av aldringsprosessen også før i tiden, det er bare det at vi har fått bedre måter for å finne ut hvilke sykdommer folk har... Vi har flere muligheter til å behandle.
I tilegg har jo kreft blitt mere vanligblandt yngre enn det var tidligere da.
Sukker, og industriellt utviklet og bearbeidet mat har aldri fått æren for at levealderen har økt. Hygiene, medisiner og høy levestandard har derimot det.
Det er ikke slik at vi må ut å jakte elg med kjepp og stein for å leve med et naturlig kosthold.
Var helst for å sette det litt på spissen da, det jeg mener er vel at vi vet jo ikke om steinalderfolk hadde kreft eller ikke, så det er litt vanskelig å si at det kostholdet de hadde ikke førte til kreft...
Men vi vet at naturfolk som ikke har tatt opp vår kultur enda mangler majoriteten av våre naturlige sykdommer. Og det er jo litt rart å observere at de menneskene som blir eldst her på kloden - ikke lever i vår vestlige verden. Rart fordi det er jo vi som har høyest levealder.
Ja helt klart! Men det har nok mest sammenheng med hygiene, medisiner og høy levestandard. Ikke et naturlig kosthold.
Hygiene - vi unngår det meste av smittespredning, lav spedbarnsdødlighet, liten fare for å stryke med av infeksjoner.
Medisiner - vi kan holde folk i live mange år lengre enn de "naturlig" ville levd. Hvis hygiene svikter - så kan vi fikse det.
Levestandard - vi unngår en rekke arbeidsrelaterte ulykker, og død/skade som følge av eksponering for naturkreftene. Død som følge av rovdyrangrep er også uvanlig.
Dette gir en høyere snitt alder, men det gir ikke de eldste og sunneste eldre. Ikke at det er et mål i seg selv å være det landet med flest over 115 ;)
"J Am Coll Nutr. 1995 Apr;14(2):202-8. Effects of a ketogenic diet on
tumor metabolism and nutritional status in pediatric oncology
patients: two case reports.
Nebeling LC, Miraldi F, Shurin SB, Lerner E.
Nutrition Department, Case Western Reserve University, School of
Medicine, Cleveland, Ohio, USA.
OBJECTIVE: Establish dietary-induced ketosis in pediatric oncology
patients to determine if a ketogenic state would decrease glucose
availability to certain tumors, thereby potentially impairing tumor
metabolism without adversely affecting the patient's overall
nutritional status. DESIGN: Case report. SETTING: University
Hospitals of Cleveland. SUBJECTS: Two female pediatric patients with
advanced stage malignant Astrocytoma tumors. INTERVENTIONS: Patients
were followed as outpatients for 8 weeks. Ketosis was maintained by
consuming a 60% medium chain triglyceride oil-based diet. MAIN
OUTCOME MEASURES: Tumor glucose metabolism was assessed by Positron
Emission Tomography (PET), comparing [Fluorine-18] 2-deoxy-2-fluoro-
D-glucose (FDG) uptake at the tumor site before and following the
trial period. RESULTS: Within 7 days of initiating the ketogenic
diet, blood glucose levels declined to low-normal levels and blood
ketones were elevated twenty to thirty fold. Results of PET scans
indicated a 21.8% average decrease in glucose uptake at the tumor
site in both subjects. One patient exhibited significant clinical
improvements in mood and new skill development during the study. She
continued the ketogenic diet for an additional twelve months,
remaining free of disease progression. CONCLUSION: While this diet
does not replace conventional antineoplastic treatments, these
preliminary results suggest a potential for clinical application
which merits further research."
Jeg har lest litt på folketellingene i norge 1800tallet og det som slår meg er at det var veldig stor andel unge folk, men av og til kan en finne personer på over 90 år.
De hadde nok ett høykarbo samfunn men de brukte lite sukker og melet var ikke så hvitt som idag. Mange omkom på havet og i epidemier. Sult tok sikkert også noen liv. de som overlevde dette kunne bli svært gamle.
Målet med undersøkelsen var slik jeg forsto det å se om kostindusert ketose hos pediatriske (?) kreftpasienter ville gjøre glukose mindre tilgjengelig for visse typer svulster, og dermed vanskeliggjøre svulstens metabolisme uten at pasientens næringsmessige status ble berørt. (Beklager klønete oversettelse, men jeg er ikke ekspert)
Og konklusjonen leser jeg som en forsiktig positiv holdning til å undersøke dette videre: Selv om dette kostholdet ikke kan erstatte konvensjonell behandling, antyder de foreløpige funnene et potensial … som fortjener videre forskning (noe sånt).
Og det må da være bra?! Jeg synes iallfall det er spennende…
Det er nemlig akkurat dette jeg også har hørt, så derfor stusset jeg litt over at kreft skulle være en NATURLIG del av alderdommen. Jeg tror nok heller det er BLITT det pga kostholdet, samt faktorer som økt forurensning, miljøgifter i maten, dårlig inneklima osv. Men kostholdet er nok den største synderen, tror jeg.
Det er vel kroppen som bare sier takk for seg etter et langt liv, at vi er foreldet? Man trenger jo ikke være syk for å dø av alderdom? Det blir jo ikke helt sammenlignbart med kreft.
Dersom det jeg husker er riktig (at kreft er en naturlig del av det å eldes -og jeg sier ikke at alle får det) så er det faktisk sammenlignbart, for det er ikke alle som dør av kreft. Hos de eldre utvikler kreften seg langsommere, og mange dør med kreften sin, ikke av den. Og det å "si takk for seg" betyr jo også at noe svikter... viss ikke hadde jo ikke vedkomene dødd
En stor andel av gamla människor som obduceras har icke aktiva tumörer, eller tumörer som kapslats in. Det finns en tysk läkare som skrivit en massa om detta. Minns inte hans namn. Jag gissar att en frisk kropp som får naturlig näring kan kontrollera tumörerna själv. På samma sätt som den kan bekämpa (nästan?) alla andra sjukdomar.
Jeg vil anbefale alle å lese hva Lutz skriver om nettopp kombinasjonen for mye karbohydrater og kreft i boken Bedre uten brød. For mye insulin i kroppen fører til påvirkning av celler. Kreftceller foretrekker glukose som næring.
Noen som så tabloid idag om kreftbehandling i tyskland? På nyhetene sa de at norske politikere mente norske leger/forskere burde kikke på de tyske metodene. Noen som så hva behandlingen gikk ut på:confused:
Så sånn halvveis på programmet, det handlet bare om en spesiell type medisin som pr. dags dato ikke blir brukt i Norge til den type kreft som pasienten det omhandlet hadde. Tror nok ikke at det er så stor forskjell mellom kreftbehandling i Norge og Tyskland, men ulike forskningsmiljø forsker på ulike behandlinger/medikament og har desverre vanskelig for å uten videre ta det de andre finner ut for god fisk.
Etter et søk (nå husker jeg ikke etter hva engang.... :o ) så kom jeg bort i denne tråden.... sett bort fra kranglingen så ble jeg helt oppslukt, og dermed skuffa når den brått var slutt. Så nå prøver jeg å dytte den opp i igjen i håp om at noen kanskje har noe nytt å bidra med...?? Er jo et par år siden den var oppe.
jeg vet ikke om lavkarbo hjelper mot kreft, men jeg vet at hadde jeg fått det igjen ville jeg aldri ha hatt cellegift. jeg hadde eggstokkkreft for 6 år siden og fikk bep kur (en mix av 3 cellegifter) det er en av de hardeste de har på radium. Jeg skulle ha 6 kurer men nekta etter 5, det holdt. Det føltes som å dø. all celledeling stoppa opp , og det er vel det som skjer ved alderdom.
Jeg er nå uføretrygda pga fatigue ( utmattelsessyndrom) har måttet bytte ut et ankelledd pluss masse andre morsomme bivirkninger. Faktisk alle i boka også noen de har skrevet inn etterpå :D Jeg la også på meg 20 kilo , de er jeg jo selvfølgelig kvitt nå etter lavkarbo pluss 10 ekstra. men iallefall jeg ville prøvd det meste istedenfor cellegift. det tar jo nesten livet av deg. håpet er jo bare at kreftcellene dør litt før de vanlige cellene. Men jeg lever, litt flaks skal man jo ha :)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
