"Karbohydrater er ekstremt viktig for stoffskiftet ditt (og er en av hovedgrunnene til at mange har lav forbrenning) - de spiser rett og slett for lite karbohydrater. Man kan spise etter "lavkarbo"-prinsipper, men jeg ville prøvd å fått i meg minimum 80g karbohydrat per dag - for da vet du i alle fall at du ikke tukler med stoffskiftet ditt (T3, T4, TSH prøvene)".
Ehm, jeg trodde karbohydrater kunne tukle med stoffskiftet for jeg fikk lavt stoffskifte når jeg spiste høykarbo. Jeg har forstått det sånn at Robert Eilertsen er generelt skeptisk til lavkarbo og at han dermed støtter seg på en annen litteratur enn oss her, men hvilke argumenter kan man bruke mot en slik påstand? Blir litt oppgitt når så mange leser bloggen hans og følger hans råd til punkt og prikke, spesielt når han faktisk bare slenger ut påstander uten noe som helst referanser.
Og hva er deres erfaring med stoffskifte og karbohydrater vs. stoffskifte og lavkarbo? :)
Har lest i boka til Hexeberg om eksempler på personer med medisinert lavt stoffskifte som kan redusere (kutte og også kanskje?, husker ikke) på medisinene etter omlegging til lavkarbo.
Har fått et slikt eksempel i e-post selv også, vedkommende ble rett og slett overmedisinert for lavt stoffskifte kort tid etter omlegging til lavkarbo.
Min personlige erfaring er faktisk at stoffskiftet mitt stoppet opp uten karbohydrater, hadde et lite testprosjekt hvor jeg spiste nullkarbo i nesten tre måneder, da spiste jeg så mye jeg klarte omtrent hver gang jeg var sulten.
Alt var vel og bra i begynnelsen, men de siste to-tre ukene slet jeg mer og mer med å holde meg varm, frøs spesielt mye på føttene, og humøret var ikke spesielt bra, i tillegg så blusset eksemen og kvisene opp igjen, så da valgte jeg å avslutte hele greia for en uke siden, og begynne å spise endel karbo igjen, men kun naturlig uraffinert karbo som feks poteter eller fullkornsris, det har faktisk gått ganske problemfritt, og jeg føler meg allerede litt varmere og humøret er også blitt bedre.
Står endel om dette i denne bloggen: michelblomgren.blogspot.com/ skrevet av en forhenværende LCHFer som har opplevd akkurat det samme.
Et par andre erfaringer fra det testprosjektet mitt var at så lenge det ikke er karber til stede, så er det vanskelig å legge på seg, jeg gikk hverken opp eller ned på de tre månedene, enda jeg var oppe i 7000kcal på det meste noen dager, og lå ellers på 4500-6000kcal om dagen.
Som sagt dette var min personlige erfaring, jeg tror det er ganske stor forskjell på folk hvordan de reagerer på karbohydrater.
Det er meget interessant og håper det samme gjelder for meg. Jeg er borderlinecase, og hvis det ikke har økt nå ved siste blodprøve blir det muligens medisiner. Det håper jeg virkelig jeg slipper unna.
Ahh, så deilig å vite at man spiser rett for sin kropp. Kanskje du etterhvert også slipper unna medisinering? :)
Du setter fingrene på et viktig poeng: vi er forskjellig. Er vel litt det jeg reagerte med skribenten bak fitnessbloggen sin bastante kommentar: uten karbo = null forbrenning. Det gjelder nok noen, slik du har erfart, men det er ikke en sannhet for alle. Man må bare kjenne etter på sin kropp ja :) Bra du tok det steget og fant frem til din egen suksessoppskrift. Jeg ble nysgjerrig, hvor mange karbo ligger du på per dag nå da?
Vel, etter en uke er det vel kanskje tidlig å kalle det en suksessoppskrift :) Jeg vil tro jeg ligger på ca 50 energiprosent karbo, med fett og protein ca jevnt fordelt på resten, så får jeg se hva det bringer.
Og da har jeg også noen regler jeg følger, kun naturlig karbo som feks fullkornsris eller poteter, og nesten utelukkende mettet fett, fra enten cocosa, smør eller fett fra storfe. Man kan vel kanskje si dette ligner endel på kostholdet som feks våre besteforeldre vokste opp med :)
Også må jeg si det er deilig å faktisk ha litt energi igjen, jeg fikk aldri den energien som mange prater om på ketogent kosthold. Så da fikk jeg tatt julevasken av alle gulvene i leiligheten i helgen :D
Så spørsmålet jeg stiller meg da er, hvordan fikk jeg nesten 20 kg for mye på kroppen, det ser da ikke ut som jeg har noen metabolske problemer med å forbrenne karbo, så kanskje problemet var en blanding av for mye drittmat (halvfabrikat etc) næringsfattig mat som brød og for mye sukker? :confused:
Også tror jeg faktisk det å spise for lite kan skape problemer også, for da tror jo kroppen at det kan være sult på gang, og kanskje heller vil lagre kaloriene som fett for hardere tider, bare en tanke men det virker da logisk.
Med tiden for jeg forhåpentligvis svar på dette igjennom litt eksperimentering :p
Det kan være som du sier - at kroppen din ikke tåler så mye halvfabrikat/bearbeidet mat på en generell basis? Er helt klart mange som tåler å spise en god del karbohydrater (f.eks min samboer), men det gjelder ikke alle. Så da må man finne sin gylne vei.
Jeg tålte heller ikke ketose så bra. Ble veldig slapp, hodepine, lite energi, osv. Selv etter fire uker og da hadde jeg spist lavkarbo i flere mnd før jeg prøvde. Kanskje prøvde jeg ikke lenge nok, men søren å, jeg skal ikke ned så mye i vekt. Bare bytte ut kroppsfett med muskler, så da skrur jeg heller opp karbene noe (jeg spiser fra 30-60 jeg da) :) Men, jeg tror ikke jeg noen gang kan spise høykarbo slik jeg gjorde før da, for nå har jeg fått smaken på fett, hehe:p
Min erfaring med lavkarbo og stoffskifte er at jeg fikk påvist Graves sykdom, som er høyt stoffkifte. Begynte med medisin, gikk opp raskt og mye i vekt. Etter noen måneder begynte jeg og spise etter skaldemans prinsipper. Gikk ned alt igjen, ble i vedlig god form, og ble frisk igjen og kunne slutte på medisin.
Veldig interessant :) Mitt stoffskifte er enda litt på bærtur, men er spent på neste blodprøve. Håper på et bedre resultat, hadde vært knall å slippe medisin (har aldri tatt det, ventet i det lengste).
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
