...på brødskalken til min 6 måneder gamle sønn!!! :D
Rart at en våt og klissete brødskalk skal kunne gi "cravings"... LOL
Hva savner dere aller mest om dagen??
Jeg har heldigvis ikke de verste "cravingsene" om dagen, men merker godt at jeg savner lyst brød, spesielt foccaccia... :rolleyes: Sikle
Kan ikke si at jeg har begynt å få cravings allerede, etter bare halvannen dag på kur, men jeg veit jeg kommer til å savne pastaen min, og kanskje panini med pikant salami og ost.
Tror ikke jeg noensinne kommer til å få cravings etter en brødskalk, dog ;)
:lol: Jeg savner overhodet ikke poteter, ris eller pasta i alle fall - har ikke gjort det et sekund heller. Har spist litt poteter 4-5 ganger kanskje siden 21. mai, men da var vi ute og spiste og jeg tok bare litt og lot resten ligge igjen. :)
Jeg er egentlig veldig, veldig glad i brød - nystekt brød er knallgodt! Kanelboller og skolebrød og... Mmmm... Men jeg er ikke ketose og en veldig sjelden gang kan jeg unne meg et skolebrød. :) F.eks. om vi skal på hytta en hel helg og jeg vet kjæresten kommer til å ha med seg sjokolade, da kutter jeg ned på fettet den helga og unner meg et skolebrød og litt sjokolade f.eks. Men langt i fra hver helg da! Jeg har vel spist 2 skolebrød i hele sommer. :)
Jeg er også veldig glad i sjokolade, men klarer meg med en liten bit mørk sjokolade til tekoppen om jeg blir sugen. Ellers er det deilig med en kremklatt med litt kakaopulver og søtning og evt. noen bringebær over - det er deilig det!!! Kan finhakke en liten bit mørk sjokolade og strø over også. :sikle:
mmm ja, jeg knuste 4 jordbær i går som jeg blandet oppi pisket krem (brukte noen dropper wild berries funlight som søtning) og tok en rute med sukkerfri mørk sjokolade raspet opppi. Det var overraskende godt! ;)
Da lager du deg et av Nannahs beste brød, du finner det under bakst i oppskriftene, så lager du toast med salami/peperoni og masse ost!!! Yeah, kjempedigg!!! :D:D:D
Merker jeg har innmari lyst på Wienerpølse i lompe og brød med ketsjup og sennep. Jeg savner også medisterkaker, potet, makaronistuing og brun saus. mmmm
Savner at jeg bare kan reise på butikken og kjøpe uten å tenke;) hehe
Veldig enig i sise setningen der ja!!! :cool: Tar liksom sååååå mye lengre tid å handle nå for tiden! Men etterhvert blir det vel en vane hva man skal ha...
Åh, jeg får ofte cravings, når jeg lager mat til lilleberta mi!
Spesielt grovbrødskivene med leverpostei og agurk får det til å rive litt i cravingrota.
Selv om vi har det aldri så bra på lavkarbo, vil vel kroppen til tider 'crave' etter den lett tilgjengelige energien fra karbohydrater. Hos meg kommer disse sugene først og fremst når jeg er sulten/har spist for lite fett. Skulle jeg gi etter for suget, har jeg det ikke særlig bra etterpå: Får en nesten manisk følelse i kroppen av alle karbohydratene, huff :)
Tror ikke det er energien fra karbohydrater som gir meg cravings. Er mer tanken på hvor GODT det er med nybakt grovbrød med smør og leverpostei på:sikle:
Kan kjenne smaken i munnen. mmm.
Jo, det er faktisk det. Fordi den energien får bloksukkeret ditt til tops og så til bunns igjen... Og da craver man :rolleyes:
Forøvrig er jeg litt i mot slike tråder.... Hvorfor ikke fokusere på det man IKKE savner? Ved å liste opp alt man ikke kan spise, men drømmer om er man garantert en sprekk... Ikke tenk på et rødt eple! Hva tenker du på da? :o
Nå snakker jeg om å ha lyst på noe, selvom man ikke spiser det da:rolleyes: Ja. Når man spiser brød så øker blodsukkeret, men ikke når man ikke spiser det, eller?
Og vi må få lov til å skrive om akkurat hva vi vil. At vi har lyst på noen ting vi ikke kan få, betyr ikke at vi sitter og synes vi lever et miserabelt liv av den grunn.:o
Nei, men jeg mener fortsatt at det er rushet karbene gir man savner, det er det som gir endorfinkick (ingen kan vel seriøst savne smaken av papp og gjær (aka brød) :D)
Jeg bare påpekte at det ikke er bra å fokusere på det man ikke kan få, for da blir det fote det eneste man klarer å tenke på
Enig, det er da et åpent diskusjonsforum, er det ikke...? Men for all del, jeg kunne sikkert spesifisert hva tråden handlet om i emnet så de med liten viljestyrke slipper å gå inn her... :p:p:p
Jeg kan si helt bestemt og med 100% sikkerhet at når jeg blir misunnelig på Emma sin brødskive med leverpostei, så har det INGENTING å gjøre med blodsukkeret mitt. Det går ann å ha lyst på noe fordi at man vet det smaker godt og:) Kan sikkert gå rundt og fortelle megselv at detta smaker ikke i det hele tatt, men det kommer jeg liksom aldri å tro på.:o
Men sitter ikke og har det miserabelt med kostholdet mitt av den grunn.
Det går ann å ønske noe man ikke får, uten å oppleve det som en grusom opplevelse. Klarer man ikke tenke på sånt uten å føle seg ræva, så har man nok fortsatt endel problemer med mat, enten man har et perfekt lavkarbokosthold eller ei.
Jeg snakker ikke kun om mat, men om kjente psykologiske faktorer. Hvis man hele tida tenker på hva man ikke får, hva man ikke kan, hva man ikke får til osv så blir det det eneste man klarer å fokusere på. Så hvorfor ikke fokusere på hva man kan og får til i stedet liksom. Lurte jeg på...
Utelukker nødvendigvis det ene det andre da?
Går heeelt fint ann å ønske noe man ikke får og samtidig være glad for det man har:)
Skille går jo der man tenker på noe HELE tiden og der tanken slår en midlertidig akkurat der og da også går over også lever man livet vidre med et smil.
HVIS de andre i heimen spiser noe jeg har lyst på, så tar jeg en munnfull og smaker lenge på den.. Hvis det er sirup, oki da spytter jeg ut igjen fordi det er såpass mye sukker i det, men hvis det er annen mat så tåler jeg en munnfull. Det ER godt å bare kjenne smaker og man trenger ikke mer enn en munnfull.
Jeg savner overraskende få ting egentlig - trodde det ville bli mye verre. Savner sjokoladen min ganske ofte da, spesielt i helgene. Savner også mine daglige tekopper med masse natreen, og så savner jeg epler. That's it:)
Toast av loff, skinke, masse ost, oregano og smør! XD Det har alltid vært redningen når jeg ikke har matlyst, ikke orker lage mat, har litt dårlig tid eller rett og slett har lyst på noe godt.
Har vært sånn i mange år ;P
Jeg har ikke merket noe enda siden jeg begynte for en uke siden, men jeg vet at pasta kommer til å bli vanskelig.
He he...Jeg blir ikke manisk på en god måte. Det minner mer om sånn jeg pleide å bli på den tiden jeg fremdeles spiste høykarbo, og hadde satt en hel pose smågodt til livs. Det sukkerrushet føltes ikke særlig bra! Nå som jeg går på lavkarbo har jeg åpenbart lavere toleranse for raske karbohydrater, for en skive loff er nok til å gi meg den nevnte følelsen av "mani" :) Føler meg som crap etterpå. På sett og vis er det en bra ting, det gjør det ganske enkelt å ta gode valg i matveien.
Forresten har det nettopp gått opp for meg at jeg ALDRI har hatt gallesteinsmerter etter at jeg begynte på lavkarbo! Før hadde jeg det i tide og utide, selv da jeg spise kjempemagert etter råd fra legen min...Bah.
Medisterkaker må da være perfekt lavkarbomat vel. Det er jo laget av feit svinekjøttdeig og fløte og litt sånn, er det ikke?
Og går det ikke å lage brunsaus av noe? Ingen som har prøvd det?
Har savna to ting. Is i sommer (har laga selv et par ganger). Og pizza. Mest fordi det har vært mange studentarrangementer med gratis pizza i det siste. Og så lukter det veldig godt. Men jeg klarer meg kjempefint uten. Trodde jeg skulle savne ris/pasta. Det har faktisk ikke vært noe problem whatsoever :)
MÅ ha melk i kaffen eller teen når jeg drikker det, serri, så blir til at det stort sett er melk i huset :o
Forøvrig får man jo gjerne "kick" på ting kroppen mener den trenger, f.eks et mineral. Dessverre klarer ikke alltid hjernen å oversette dette helt riktig, og vi ender opp med å spise noe HELT annet, hvilket bare forsterker følelsen av at vi trenger mer.
Mor mi har aldri vært særlig glad i søtsaker og sjokolade, men får i stedet fullstendig kick på f.eks løk. Eller buljong. Eller noe annet. Tror det skjer bare en gang i halvåret at hun får kick på sjokolade eller noe annet søtt. Heldiggrisen!
Jeg regnet ut at det var 10 karbs i hver av de. Med mindre jeg har bajset på leggen med matten (ikke usannsynlig), så er det for mye karbs til at jeg får spise det.
For å være sikker skal jeg regne det ut en gang til, men jeg har mine tvil. :(
Jeg savner egentlig ingenting, men jeg er biiiittelitt bitter på at jeg ikke tåler meieriprodukter særlig godt.
Og det hender jeg savner skikkelig godt øl og ordentlig italiensk pizza med ultratynn bunn, har prøvd noen gode lavkarboerstatninger, men det blir aldri helt det samme. Egentlig liker jeg ikke brødmat i vanlig forstand så veldig godt (spiste stort sett rugbrød/pompernickel før), men tynn italiensk bunn som knaser er prima!
Men jeg tenker i grunn ikke så mye over det, bortsett fra når jeg kommer over en tråd som denne :p.
Jeg er litt av den oppfatningen at det som teller er hvordan man gjennomfører i det lange løp.
Jeg spiser høykarbo ting innimellom, ikke så mye fordi jeg orker ikke så mye av det som før, men det hender. For meg er ikke det noen krise, men det skjer ikke så ofte heller.
Det føles imidlertid nesten litt om å banne i kirken å skrive det her;)
Det synes jeg virkelig skal være opp til hver enkelt, så lenge man kjenner konsekvensene så er det jo bare din sak :).
Jeg begrenses veldig av at formen blir totalt fucked up, jeg tåler rett og slett ikke høykarbomat, så det begrenser seg selv, og da er det rett og slett ikke verdt det :o.
Det er jeg helt enig i. Det var derfor jeg skrev "for min del er ikke det noen krise"
Jeg synes uansett det er viktig at man får frem alle sider. Noen verken ønsker eller kan skeie ut overhode, for andre går det greit. Og begge deler er like greit, tenker jeg.
Jeg er som deg å mååååå ha melk i kaffe og te. Jeg bruker den røde alpro soyamelken, og den funker utmerket som melkeerstatning. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke likte soyaprodukter, men nå går det kjempefint. Må bare venne seg til smaken ;)
Den inneholder kun 0,1 kh per 100 ml... :D
Tror det er sunt, jeg!
Noen klarer sikkert å holde seg til lav-lavkarbo resten av livet. Sånn hver dag, til hvert eneste måltid.
Men tviler sterkt på at flertallet ALDRI skal smake noe høykarbo igjen..
Skjønner ikke hvorfor det liksom skal være noe så himla galt med det.
I slike tilfeller er det sikkert sunt å være vant til å ha kontroll på detta så man ikke skeier helt ut.
Jeg GLEDER meg til Sushi i helgen og har ingen som helst kvaler eller problemer med det:D
Jeg tror jo mer man tenker på ting man savner, jo mer savner man dem også. Men man bør egentlig tenke mer på HVORFOR man savner det man savner. Er det smaken? Eller er det kanskje en annen grunn - er det noe som hører med i en gitt sosial setting? Er det noe man har tydd til tidligere som "medisin"?
Jeg opplever at det er få ting jeg virkelig savner, og de tingene jeg har trodd jeg savnet ofte ikke har smakt så godt som jeg husket det etterpå. Og i ekstreme tilfeller har jeg faktisk unnet meg en bit (merk én bit). Som feks da jeg var på besøk i utlandet og hadde kjempelyst til å smake på et par ting.. da gjorde jeg faktisk det. Det ble en bit av en snål yoghurt verten min hadde kjøpt, samt en bit av en sjokolade som virket spennende.
Jeg har levd med lavkarbo i ett år nå, og for å faktisk LEVE med dette nytter det for meg personlig ikke å være helt diktatorisk streng. Jeg vet at uskjeielser ikke er bra for meg, og begrenser de til de virkelig viktige situasjonene hvor opplevelsen min vil bli merkbart forringet ved å la være. I løpet av året har det egentlig bare vært jul og en ferietur til et annet kontinent som har kommet innunder "viktige situasjoner" - pepperkaker (dog i begrenset omfang) hører for min del julen til og ferien var for vanskelig å holde seg til strikt lavkarbo.
Men jeg må understreke at dette er individuelt. Jeg kommer meg relativt kjapt etter en utskjeielse, både i kropp og sinn. Dessuten lengter jeg virkelig etter lavkarbolivet etter noen dager på høykarbo, rett og slett fordi jeg er mer harmonisk og fornøyd på lavkarbo.
Jeg har også i løpet av det siste året gjort meg ganske mange tanker om hvorfor jeg fyser på ting. Beste måten å beskrive det på er at jeg har hatt en mental vårrengjøring i toppetasjen. Sjokolade er ikke lenger noe jeg spiser fordi jeg er lei meg. Kake er ikke lenger noe vi har i helgene fordi vi "fortjener å kose oss".
Jobber også hardt med å oppdra omgangskretsen til at vi kan "kose oss" sammen uten at det betyr at vi må knaske på noe søtt samtidig, og gledelig nok ser flere ut til å skjønne poenget.
Sånn. Hopper av gnåleboksen nå.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.